Fagstoff

Hva er utholdenhet?

Publisert: 01.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Ulike typer av muskelarbeid krever ulik utholdenhet. 

Utholdenhet - animasjon av oksygentransporten          

Her ligger teksten til videoen.

 

Ved utholdenhetsarbeid bestemmer kroppens evne til å ta opp oksygen mye av din arbeidsevne. Oksygenopptaket er trenbart. Gjennom regelmessig aktivitet vil du kunne forbedre det, og dermed øke din evne til å holde ut i arbeidet. Forholdsvis stor innsats, med puls på 150–180, vil være passende intensitet for ungdommer.

Oksygenet pustes inn og diffunderer inn i blodet i lungene. Der kobler det seg til hemoglobinet i de røde blodcellene og fraktes via hjertet og videre ut i det store kretsløpet gjennom hovedpulsåra, som vi kaller aorta. Aorta forgreiner seg og danner et nettverk av tynne blodårer rundt muskelfibrene.

Via blodårene fraktes oksygenet ut til musklene. I mitokondriene i muskelcellene brukes oksygenet til forbrenning av fett og karbohydrater. I forbrenningsprosessen frigjøres bevegelsesenergi. Vi kaller det for aerob energifrigjøring. I denne forbrenningen gir musklene fra seg avfallsstoffer, blant annet karbondioksid, som fraktes bort med blodet. Karbondioksidet transporteres ut gjennom venene til hjertet, og videre ut i det lille kretsløpet. I lungene diffunderer karbondioksidet ut av blodet. Gjennom trening vil muskelcellene bli bedre til å utnytte oksygenet.

Hjertemuskelen utvikles ved trening, slik at hjertet kan pumpe mer blod ved hver sammentrekning. Det vil si at hjertets slagvolum blir større, og pumpekapasiteten øker. Dette fører blant annet til at du får lavere hvilepuls.
I tillegg blir det økt blodgjennomstrømning i musklene, noe som gjør at du kan yte enda mer.


Når du øker intensiteten, øker pulsen og blodstrømmen gjennom hjertet. Opp til ca. 75–80 % av maksimal innsats arbeider du aerobt. Da ligger pulsen på ca. 170–180. Øker du innsatsen enda mer, blir muskelarbeidet anaerobt.

Om du er dårlig trent og starter med aerob trening i 30–45 minutter 2–3 ganger ukentlig, vil du oppleve at utholdenheten din allerede etter noen uker er merkbart forbedret.
Greier du å gjøre dette til en god vane året rundt, øker du livskvaliteten din betydelig, og du vil kjenne at hverdagslige aktiviteter, skolearbeid og jobb blir lettere å gjennomføre.
Finn aktiviteter du trives med, gjerne i lag med andre, og sett i gang.


Diffusjon er fri bevegelse av små molekyler, for eksempel oksygen og karbondioksid, gjennom cellemembranen fra et sted med høy konsentrasjon til et sted med lav konsentrasjon. Diffusjon kalles også «stoffenes egentransport», det vil si bevegelse uten ytre hjelp.

skjul

 

Vi skiller mellom to hovedtyper av utholdenhet: Aerob og anaerob utholdenhet.

Aerob utholdenhet er evnen til å kunne gjennomføre langvarig arbeid med forholdsvis høy intensitet. Da arbeider du slik at musklene får nok oksygen (O2) til det muskelarbeidet som utføres. Oksygenet får vi fra lufta vi puster inn. Det kaller vi aerob energifrigjøring.

Aerob utholdenhet

Aerob utholdenhet er den formen for utholdenhet de fleste av oss trenger til våre hverdagslige gjøremål, både i arbeid og fritid. I idretter som utføres over lang tid, for eksempel langrenn, sykling, svømming, ballspill og orientering, settes det store krav til aerob kapasitet.

Dette skjer i kroppen ved aerob energifrigjøring: Lufta vi puster inn, inneholder oksygen. Oksygenet blir tatt opp i blodet i lungene. De røde blodcellene transporterer oksygenet ut til de arbeidende muskelcellene. Muskelcellene trenger oksygenet til å forbrenne fett og karbohydrater. Denne forbrenningen gir oss energi til arbeidet vi gjør. Forbrenningsprosessen gir også enkelte avfallsstoffer, først og fremst karbondioksid (CO2) og vann. Avfallsstoffene blir fraktet fra musklene via blodet og ut av kroppen gjennom lungene.

Anaerob utholdenhet er evnen til å kunne utføre kortvarig, intenst arbeid. Da arbeider musklene så hardt at det ikke blir nok tilførsel av oksygen (O2) til muskelarbeidet. Kroppen må dermed sette i gang en «reservemotor» som lager energi uten tilførsel av oksygen. Dette kaller vi anaerob energifrigjøring (spaltingsenergi).

Anaerob utholdenhet

Anaerob utholdenhet får du mest bruk for ved kortvarig arbeid med store belastninger, for eksempel når du spurter eller sykler opp en bratt bakke.

Dette skjer i kroppen ved anaerob energifrigjøring: Tilførselen av oksygen til musklene blir ikke stor nok. Da frigjøres det energi ved spalting av lagrede karbohydrater. Karbohydratene ligger blant annet lagret i musklene. Resultatet er at vi får frigjort energi, men samtidig produseres det et avfallsstoff som kalles melkesyre. Melkesyra hoper seg opp i musklene og gjør at de stivner («surner»). For å få melkesyra ut av musklene må vi redusere innsatsen ned til aerobt nivå.
Mye av evnen til utholdenhet skyldes arvelige egenskaper. Men uansett arv kan du trene opp din utholdenhet til et godt nivå gjennom regelmessig aktivitet.

Test deg selv!

 

 

Oppgaver

Aktuelt stoff

Generelt

Relatert innhold

Faglig