Fagstoff

Samling under Christian Michelsen

Publisert: 15.04.2015 (08:35), Oppdatert: 11.11.2016 (10:48)

Regjeringen Michelsen 1905. Foto. Regjeringen Michelsen 

Striden rundt et norsk konsulatvesen nådde sitt høydepunkt våren 1905. Da Christian Michelsen dannet en bred samlingsregjering, utspilte det seg en maktkamp mellom det norske Storting og kong Oscar II. Dette endte i unionsoppløsning og folkeavstemning.

Karikatur som kommentar til konsulatkrisa i februar 1905. Tegning.Denne karikaturen er en kommentar til konsulatkrisen i februar 1905. Norge er framstilt som en rasende katt, og Sverige som en snill hund. Statsminister Boström forsøker å slokke ilden som er flammet opp mellom dem. 

 

Portrett av Christian Michelsen i 1905. Foto. Christian Michelsen fotografert i 1905.

Christian Michelsen (1857–1925) har en stor del av æren for unionsoppløsningen. Michelsen hadde bakgrunn både fra Høyre og seinere Venstre. Han var dermed egnet som en samlende figur.

 

Norske og svenske delegater under forhandlingene om unionsoppløsning i 1905. Foto.Norske og svenske delegater under forhandlinger i Karlstad, våren 1905.

«Lydrikepunktene»

Svaret om et norsk konsulatvesen fra den svenske regjeringen Boström forelå 9. desember 1904 i form av et lovforslag i seks paragrafer. Det ble i Norge nokså umiddelbart omtalt som «De seks boströmske lydrikepunktene».

Venstre var lenge partiet som frontet konsulatsaken sterkest. Høyre anså lenge unionen som noe positivt, men ønsket forhandlinger om norske konsuler. Forhandlinger om et norsk konsulatvesen ble gjenopptatt i 1902 av unionslandene. Det svenske forslaget fra desember 1904 ble oppfattet som «lydrikepunktene» og vakte sterke nasjonale og antisvenske strømninger rundt om i landet.

Politisk samling med Christian Michelsen

Forhandlingene med svenskene kjørte seg fast på vårparten 1905, og unionsspørsmålet ble nå ‹en knute som ikke kunne løses opp, men måtte hogges». Et virkelig gjennombrudd kom med Christian Michelsens samlingsregjering i mars 1905, som var villig til å vedta et norsk konsulatvesen selv om det skulle sette unionen i fare. Deretter foregikk det et politisk spill i Stortinget, hvor Stortinget vedtok et norsk konsulatvesen.

7. juni-vedtaket

Kongens protokolltilførsel førte til vedtaket i Stortinget 7. juni, der unionen med Sverige ble erklært oppløst. I vedtaket heter det: «Da Statsrådets samtlige medlemmer har nedlagt sine embeter, da Hans Majestet Kongen har erklært seg ute av stand til å skaffe landet ny regjering, og da den konstitusjonelle kongemakt således er trådt ut av virksomhet, bemyndiger Stortinget medlemmene av det i dag avtrådte Statsråd til inntil videre som den norske Regjering å utøve den Kongen tillagte myndighet i overensstemmelse med Norges Grunnlov og gjeldende lover – med de endringer som nødvendiggjøres derved, at foreningen med Sverige under én konge er oppløst som følge av, at kongen har opphørt å fungere som norsk konge.» (kilde: Lausrivinga 1905)

Saksgang regjering, Storting og kongen

  1. Stortinget vedtar å opprette et norsk konsulatvesen i slutten av mai 1905.
  2. Kongen nekter sanksjon.
  3. De norske myndigheter nekter å kontrasignere Kongens beslutning om sanksjonsnekting.
  4. Statsrådene leverer inn sine avskjedssøknader.
  5. Kongen nekter å ta imot disse (fordi han da ville være uten en norsk regjering).
  6. Statsminister Michelsen melder i Stortinget at regjeringen har gått av.
  7. Stortinget vedtar enstemmig 7. juni-erklæringen. 

«Da det er meg klart, at noen annen Regjering ikke nu kan dannes, så bifaller jeg ikke statsrådenes avskjedsansøkninger.» Oscar II

 

Stortinget under opplesning av erklæring om unionsoppløsning, 9. juni 1905. Foto. Stortinget under opplesning av erklæringen om unionsoppløsning, 9. juni 1905.

Unionen går i oppløsning

Etter 7. juni-erklæringen kunngjorde Stortinget at Oscar II var ute av stand til å danne regjering i Norge, noe som etter Grunnloven er kongens plikt. Svært radikalt erklærte Stortinget at han heller ikke lenger var konge i Norge, og siden kongen var det eneste unionsleddet, tolket man at unionen også var oppløst. Den 7. juni 1905 la regjeringen sin makt i Stortingets hender, men ble bedt om å fortsette på midlertidig basis i overenstemmelse med den norske Grunnloven.

Forsvaret mobiliseres

Sommeren 1905 ble 20 000 innkalt til å være grensevakter. Mot et overlegent svensk forsvar, ble det norske forsvaret mobilisert uten at partene kom til militære sammenstøt. Oskar II valgte likevel å innkalle til forhandlinger i Karlstad. Svenske myndigheter gikk til forhandlingene med utgangspunkt om unionen skulle oppløses eller ikke, nordmennene om hvordan. Kongen krevde også folkeavstemning om unionsoppløsningen i Norge.

 

Unionsoppløsningen     

Interaktiv oppsummeringsoppgave

 

Oppgaver

Aktuelt stoff

Relatert innhold