Fagstoff

Spedbarnsdødelighet

Publisert: 17.12.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

barn på likstråFamilie samlet rundt dødt barn på likstrå, Ringsaker rundt 1900.

Den gjennomsnittlige levealderen i Norge på 1700-tallet var lav, og dette var særlig fordi det var så mange barn som døde i løpet av det første leveåret. Den høye spedbarnsdødeligheten sank mot slutten av 1700-tallet og spesielt på 1800-tallet.

Spedbarnsdødeligheten er et sensitivt mål på endringer i samfunnet. SSB skriver i Samfunnsspeilet nr 3 i 2003 at "Over tid er spedbarnsdødeligheten en indikator som fanger opp i seg økt levestandard, bedre velferdsordninger (for mor og barn) og medisinske framskritt."

Bedre forhold rundt fødsel og barsel

At spedsbarnsdødeligheten sank på 1800-tallet skyldtes forbedring på flere områder. Kirken endret reglene rundt dåp, og barn måtte ikke lengre døpes i løpet av de første åtte levedagene. Mor og barn kunne derfor utsette dåpen til de var sterkere, for selv opphold i kalde kirker og reiser på vinterstid var en risiko for barna. Flere kvinner ammet barna sine selv, heller enn å gi dem barselgrøt eller melk fra ku. Morsmelken beskyttet barna. Det ble utdannet flere jordmødre som hjalp til under fødselen, det hadde også en positiv effekt.

Den største endringen var nok likevel kostholdsendringer. Flere bønder dyrket potet, og den inneholdt mye C-vitamin. Mer vitaminer i kosten ga større motstandskraft mot infeksjonssykdommer som tuberkulose. Det var et skritt i riktig retning.

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold