Fagstoff

På jobb som frilanser

Publisert: 10.12.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

logo for hvor har du det fra  

Denne artikkelen er laget av NDLA for Kampanjen for journalistikken.

 

 

Frilanserne Morten Strøksnes og Erika Fatland utenfor Litteraturhuset i BergenMorten Strøksnes og Erika Fatland

Når frilanserne Erika Fatland og Morten Strøksnes deltar på Norsk sakprosafestival, går jobben ut på å snakke om bøker. Men dette er bare en liten brøkdel av hva frilanslivet har å by på.

– For tiden er jeg nok mer forfatter enn journalist, sier Erika Fatland. Hun er i Bergen for å delta på Norsk sakprosafestival der hun er invitert for å snakke om den siste boken sin Sovjetistan.

– Boken dokumenterer en reise gjennom Turkmenistan, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan, forteller Fatland.
– Dette er land som er ganske ulike, men de har det til felles at de alle har vært en del av det gamle Sovjet.

Masteroppgave ble bok

Erika Fatland har studert ved universitetene både i København og i Oslo:
– Jeg skrev en masteroppgave i sosialantropologi om terroraksjonen i Beslan i 2004. Der mistet 186 barn og 147 voksne livet. Etterpå skrev jeg om oppgaven til boken Englebyen, sier Erika, som også har jobbet som frilansjournalist og skrevet artikler som hun har solgt til ulike aviser.

– Men det er nok dokumentarbøker jeg kommer til å jobbe mest med, fortsetter Erika, som forteller at hun også holder på med sin andre skjønnlitterære barnebok.

Bøker, debattartikler, reportasjer og foredrag

Morten Strøksnes har studert idéhistorie, men ønsket seg ikke en akademisk karriere.
– Jeg hadde lyst til å være i verden, sier Morten, som også har skrevet flere sakprosabøker. En av dem heter Et mord i Kongo (2010) og tar utgangspunkt i hendelsene rundt Joshua French og Tjostolv Moland i Kongo og Uganda. For denne og boken Hva skjer i Nord-Norge fra 2006, samt Rett Vest (2009), fikk han Språkrådets språkpris for fremragende bokmål i sakprosa. Bøkene hører hjemme i den litterære reportasjesjangeren.

I dag har Morten sin faste kommentarspalte i Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og avisen Nordlys. I tillegg skriver han lengre reportasjesaker for tidsskrifter, og aviser som Dag og Tid. Men i tillegg til å skrive, hører det altså med til frilanstilværelsen å intervjue på direkten.

Grundig forarbeid

Når Morten er på jobb på sakprosafestivalen i Bergen, er oppdraget å snakke med den israelske historikeren Ilan Pappé, som har skrevet en bok om sionisme, mens publikum hører på.
 – En slik samtale krever mye forarbeid. Også for meg som selv har skrevet en bok om Midtøsten, sier Morten.
 – Jeg må ikke bare lese boken. Jeg må også sette meg grundig inn i hvordan boken har blitt mottatt i Israel og i resten av verden. Det krever research, forklarer Morten, som forklarerer at nøkkelkunnskapen i yrket er å kunne jobbe med kilder og kildekritikk.

Formell og uformell kunnskap

– Du har den formelle kunnskapen, som egentlig er ganske enkel. Dobbeltsjekk kildene, sammenlikne ulike kilder, les mye og grav mye. Alt det der. Men så har du det jeg vil kalle den mer uformelle kunnskapen, sier Morten.
– Det går mest på magefølelsen eller intuisjonen. Den kunnskapen som blir utviklet gjennom erfaring. Etter hvert lærer man seg å kjenne igjen mønstre i måten folk svarer på, bestemte typer retorikk, og man lærer seg å kjenne igjen tegn på at noe ikke er helt som det skal, sier Morten, som også har noen tips til kommende journalister:

– Det kan lønne seg å gå sakte frem, slik at du har en mistanke om hva folk kommer til å svare om du konfronterer dem med noe. Da kan folk selv bli dine ufrivillige kilder, siden bare de aller frekkeste greier å lyve deg rett opp i ansiktet.

– Du kan selvsagt også selv være frekk, og late som om du vet mer enn du gjør. Det er mye å lære av hvordan folk reagerer, smiler Morten, som er rask til å understreke:
– Men det er ikke noe romantikk i dette. Av og til må du jobbe mye og likevel ikke få noe ut av det. Enten fordi du ikke slipper inn, eller rett og slett fordi det ikke er noe å hente.

Krevende økonomisk

Både Erika og Morten foretrekker livet som frilanser selv om det ikke alltid er like trygt økonomisk. Når de store redaksjonene kutter i budsjettene, kan det virke som om de kutter frilanserne først.

– Det er vanlig at redaksjonene forsøker å prute på prisen om man forsøker å selge dem enkeltsaker, sier Morten.
– Det vil du spesielt oppleve om du er ung og ennå ikke har et navn. Men for å få det må du jo være på trykk, og dette vet de som sitter og tar imot, sier han.

– Ja, for som frilanser er du selvstendig næringsdrivende, forklarer Erika.
– Det vanlige er å ha et enkeltmannsforetak. Da er det en fordel med en viss økonomisk sans. Det gjelder å kunne holde orden på tall og regnskap. For Erika er ikke det et problem:
– Jeg er i grunnen en person som liker å holde orden og ha oversikt.

Foretrekker friheten

Morten er ikke like begeistret for selve regnskapsjobben:
– Men jeg lengter ikke tilbake til livet som fast ansatt, sier han. I mange år jobbet han fast i avisen Morgenbladet.
– Jeg slipper å ha en sjef. Jeg har frihet til å velge prosjekter jeg mener er viktige, og jeg blir ikke presset til å gå med på kompromisser.

– Jeg har ikke snudd meg tilbake et sekund. Nå lever jeg av forfatterskapet og tror jeg har tjent mer penger enn jeg ville gjort som fast ansatt, forklarer Morten.
– Men å komme fra ingensteder og så forsøke å selge noe du allerede har skrevet, kan være nokså tøft. Du vil garantert ikke få betalt for alt arbeidet du har lagt ned i artikkelen din. Mitt råd er å få solgt inn ideen til saken først, og så gjøre den, om du har fått napp. I begynnelsen må man drives av en viss idealisme, sier Morten.
– Men man kan ikke leve fra hånd til munn hele livet, heller, spesielt ikke om man får familie. Inntekt må alle ha, selv frilansere.