Fagstoff

Kalkyler

Publisert: 02.02.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelapp

  • Kalkyler en en måte å regne på for å finne kostnader og riktig pris.
  • Selvkostkalkylen regner ut hva en vare må prises til for å dekke alle kostnader og en viss fortjeneste.
  • Bidragskalkylen vurderer prisen markedet er villig til å betale, og ser på det bidraget som salget kan gi bediften.

Bilde av hender, kulepenn og kalkulator.

Når vi skal bestemme prisen på et produkt, må vi beregne hvor mye produktet vil koste oss. Da setter vi opp et kostnadsoverslag – en kalkyle. I kalkylen må vi ha en oversikt over hvilke kostnader bedriften har, om de er faste eller varibable, og om de kan knyttes direkte til produktet eller ikke.

Inntektene må være større enn kostnadene

For at en bedrift skal være lønnsom, må inntektene være større enn kostnadene. For å sikre lønnsomheten må vi fastsette riktig pris på produktene våre. Vi må utarbeide en kalkyle.

For å få et overslag over kostnadene ved et produkt, for eksempel en middagsrett, lager vi en selvkostkalkyle eller en bidragskalkyle. Vi deler kostnadene inn etter hvordan de oppfører seg i forhold til produksjonsmengde:

Bilde av et utvalg av småkaker i et bakeri.En fast kostnad knyttet til produksjon og salg av slike småkaker kan være leie av lokaler. Det koster det samme å leie lokalene uavhengig av hvor mye eller lite bedriften produserer.

Faste og variable kostnader

Alle kostnader er enten faste eller variable. De faste kostnadene holder seg uendrede innenfor visse grenser uansett hvor mye eller lite det blir produsert. Eksempler på faste kostnader er lønnskostnader, utstyr, leie av lokaler, administrasjon og lignende.

De variable kostnadene varierer avhengig av produsert eller solgt mengde. Eksempler på dette er kostnader til råvarer, emballasje, frakt av vare til kunden osv. Når vi produserer mer av en rett, må vi kjøpe inn flere råvarer, vi bruker mer strøm, flere arbeidstimer osv. Totalkostnaden er summen av faste og variable kostnader.

Direkte og indirekte kostnader

Det er nødvendig å kjenne til skillet mellom direkte og indirekte kostnader, spesielt når vi skal kalkulere pris på et produkt eller en meny. De direkte kostnadene er variable og vedrører kun produksjonen av det produktet vi skal kalkulere. Vi kan derfor uten videre belaste produktet for disse kostnadene. De vanligste direkte kostnadene er råvarer, emballasje, svinn, lønn til produksjon og strøm til produksjon.

Indirekte kostnader er felleskostnader for bedriften og kan ikke føres tilbake til et bestemt produkt eller en bestemt produktgruppe. Eksempler på indirekte kostnader er renter, avskrivninger, hjelpemateriell og lønn til funksjonærer og ansatte i vedlikehold og stab.

Bilde av en kopp og noen mynter.Kjøper du som forbruker en kaffepose til deg selv når du handler dagligvarer, utgjør 15 % av kjøpssummen mva. Kjøper en gjest en kaffe i din restaurant og drikker kaffen i salgslokalet, utgjør mva. 25 % av kjøpssummen.

Merverdiavgift

For alle varer vi har funnet salgsprisen på, må vi også legge til merverdiavgift. Merverdiavgiften går til staten. Det er en indirekte skatt, og vi betaler den som en del av prisen på det produktet vi kjøper. Vi regner den i prosent av salgsprisen uten mva.

For 2012 er satsen generelt 25 %. Denne satsen gjelder for de fleste varer og tjenester. Om en gjest spiser en lunsjrett inne på din restaurant, blir dette regnet som en restauranttjeneste, og gjesten må da betale 25 % mva.

For næringsmidler er satsen 15 %. Dette gjelder når du selv handler mat på dagligvarebutikken, eller om en gjest kjøper en lunsjrett av deg og tar den med seg hjem i stedet for å spise den i salgslokalet.

Det er Stortinget som fastsetter satsene for merverdiavgift.

Kalkyler

Vi må altså kunne regne ut hvilke kostnader og inntekter produksjonen av et produkt sannsynligvis vil gi. En kalkyle er slik en måte å regne kostnader og finne priser på, enten per kilo, per time, per rett eller per oppdrag. Det finnes ingen fasit på hvordan vi skal sette opp en kalkyle, men vi skal her presentere to vanlige måter: selvkostkalkyle og bidragskalkyle.

Selvkostkalkyle

Hovedmålet for alle bedrifter er å gå med størst mulig overskudd. Det finnes mange andre gode mål også, men dette er tross alt viktigst. Salgsprisen bør derfor dekke alle kostnader og deretter gi fortjeneste. Når vi selv kan bestemme prisen, regner vi vanligvis ut prisen slik:

Salgspris = sum av kostnader per enhet + fortjeneste

Dette kaller vi en ren selvkostkalkyle. Den er bygget opp av faktiske kostnader – altså selvkost – pluss fortjenesten.

Salgspris = sum av kostnader per enhet + fortjeneste

Bilde som viser en tenkt selvkostkalkyle.

Bidragskalkyle

Virkeligheten er slik at vi sjelden helt kan bestemme prisen selv. De fleste selger produktene og tjenestene sine på et marked der det er stor konkurranse. Prisen kan da være gitt i markedet. Det vil si at vi ikke kan oppnå høyere pris enn det konkurrentene tar. I slike sammenhenger må vi sette et ekstra søkelys på kostnadene våre og hvordan vi kan forsøke å redusere dem.

Gitt salgspris = direkte kostnader + dekningsbidraget

Dekningsbidraget er den delen av prisen som skal dekke de faste kostnadene og fortjenesten.

Gitt salgspris = direkte kostnader + dekningsbidraget

Bilde som viser en tenkt bidragskalkyle.

Vi kan enkelt si at selvkostkalkylen er grunnlaget for å regne ut en ideell pris, mens bidragskalkylen er den analysen vi gjør når prisen er fastlagt og vi vil regne ut om det er noen vits i å gå i gang med produksjon.