Fagstoff

Parlamentarisme og politiske partier

Publisert: 18.02.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Stortinget i 1861Stortinget i 1861. 

Etter at parlamentarismen ble innført, endret det politiske systemet i Norge seg. Stortinget styrket sin posisjon på bekostning av konge og regjering. Slik ble folkestyret og demokratiet i Norge styrket. En annen konsekvens ved innføringen av parlamentarismen er dannelsen av politiske partier og parlamentarisk praksis.

Kong Oscar og hans norske statsråd i juli 1889. Foto. Kongemakten og embetsmennenes maktmonopol ble svekket med innføringen av parlamentarismen i 1884, til fordel for et økt folkestyre. 

 

Valgurne 1885Stemmeretten ble sakte utvidet fra 1884. I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett.   

Les mer:

Partiframvekst på 1800-tallet 

Parlamentarisme i praksis

Utover i 1880-årene ble den store venstrekoalisjonen splittet i de lekmannskristne og de radikale intellektuelle byrepresentantene. Etter av parlamentarismen ble innført, mistet bevegelsen sitt samarbeidsgrunnlag. Kulturdebatten i Stortinget mot slutten av 1880-tallet splittet partiet som opptrådte som rene og moderate Venstre i Stortinget. I 1889 fremmet Høyre mistillitsforslagMistillitsforslag kan fremmes for Stortinget av en eller flere stortingsrepresentanter. Dersom det blir vedtatt, innebærer det et mistillitsvotum. Det er en uttalelse som uttrykker at stortingsflertallet ikke har tillit til regjeringen eller til en enkelt statsråd. Regjeringen eller statsråden tvinges dermed til å gå av. mot regjeringen Sverdrup, som valgte å søke avskjed. Høyre dannet en ny regjering i 1889. En annen parlamentarisk praksis som ble innført, var kabinettspørsmålNår en regjering stiller kabinettspørsmål, betyr det at den truer med å gå av dersom forslaget det gjelder, ikke blir vedtatt i Stortinget., da Høyres statsminister Emil Stang som første statsminister truet med å gå av i 1891. Han fikk ikke støtte i Stortinget for sine forslag, og valgte å gå av.

Stortinget større innflytelse

Grunnloven ble ikke endret, men den parlamentariske praksisen ble innført som konstitusjonell sedvanerett (Innlemmet i Grunnlovens paragraf 15, 20.02.2007). I praksis fikk Stortinget større innflytelse over regjeringen gjennom større kontroll. Kongemakten og embetsmennenes maktmonopol ble svekket etter 1884, til fordel for et økt folkestyre. I forlengelsen av innføringen av parlamentarisme vedtok Stortinget en forsiktig stemmerettsutvidelse i 1885. Først i 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett, kvinner i 1913. Av andre viktige saker fikk Sverdrup-regjeringen innført en juryordning i straffesaker, likestilling av norsk riksmål og landsmål, og en skolereform som skulle lede fram til folkeskoleloven av 1889.

Politiske partier

En annen viktig endring gjennom parlamentarisk praksis i Norge er at partiene blir dannet. Tidligere representerte stortingsrepresentantene seg selv og valgdistriktet og stemte «ut fra sin egen overbevisning». Etter innføringen av parlamentarismen ble det en fordel for en regjering å ha en organisert partigruppe i ryggen for å kjempe fram politiske saker. Nå kunne ikke stortingsrepresentantene kun stemme ut fra egne politiske og moralske overbevisninger, men måtte forholde seg til partiprogram og partilojalitet.

Interaktiv oppsummeringsoppgave

 

Oppgaver

Aktuelt stoff

Relatert innhold

Aktuelt stoff

Generelt