Oppgave

Bruk av levende bilder i propaganda

Publisert: 29.10.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mediehistorie logo  

Tid

2 timer

 

Vanskegrad

vanskelig

 

 

Disse oppgavene er stilt til rådighet for NDLA av Norsk filminstitutt som en del av et større undervisningsopplegg knyttet til filmen Kampf um Norwegen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Begreper

Propaganda er bevisst manipulering av folks følelser og tanker for å få dem til å mene eller gjøre bestemte ting.

 

Propaganda blir brukt i krig for å mobilisere innbyggerne til kamp, og skaper fiendebilder det er lett å hate.

 

Tysk propagandafilm fra 1. verdenskrigTysk propagandafilm fra 1. verdenskrig

Propagandafilm

Levende bilder ble tidlig tatt i bruk i krigspropaganda. I juli 1916 opprettet den tyske hærledelsen et Bild- und Filmamt («Bilde- og filmtjeneste», forkortet «Bufa») med ansvar for propaganda rettet mot utlandet.

For å oppnå det han omtaler som «det største ettertrykket», lanserte general Erich von Ludendorff, sjefen for den tyske generalstaben, i 1917 ideen om å starte et tilsynelatende nøytralt filmselskap som skulle formidle propagandabudskap fra den tyske stat og regjering. Dette selskapet fikk navnet Universum Film Aktiengesellschaft (UFA).

Ressurser

Filmsensur i Norge 

 

 

 

 

Tyskerne var ikke alene om å bruke levende bilder i krigspropaganda under 1. verdenskrig.

 

Filmplakat for filmen Under Four Flagg,  amerikansk okumentarfilm fra 1918.Under Four Flags, amerikansk propagandafilm fra 1918. 

Oppgave 1

  1. I juli 1917 skrev Ludendorff følgende i et brev til det tyske krigsministeriet:

    Krigen har vist bildenes og filmens overlegne makt som opplysnings- og påvirkningsmiddel. Dessverre har våre fiender utnyttet sitt forsprang på dette feltet så grundig at stor skade har oppstått for oss … Filmen kommer heller ikke i den fortsatte krigssituasjonen til å tape sin veldige betydning som militærpolitisk påvirkningsmiddel. Nettopp av denne grunn er det ubetinget nødvendig, av hensyn til en lykkelig utgang på krigen, at filmen må få virke med det største ettertrykk overalt der tysk påvirkning fortsatt er mulig.


    General Ludendorffs brev om opprettelsen av UFA gjenspeiler troen på at levende bilder har særlig sterk påvirkningskraft. Finn flere eksempler fra ulike tidsepoker på at filmmediet har blitt tillagt slike egenskaper.
  2. Hvorfor tror du filmmediet har blitt ansett som særlig viktig av makthavere i autoritære stater og diktaturer?
  3. Hva er hovedforskjellene på en dokumentarfilm og en propagandafilm?
  4. Diskuter i hvilken grad film, fjernsyn og dataspill har en direkte påvirkning på brukerne.
 

Deulig-Tonwoche

En av de første filmavisene med lyd var tyske Deulig-Tonwoche.

 

Filmavisene bidro gjennom hele 1930-tallet til å forberede den tyske befolkningen mentalt på en kommende krigstilstand.

 

 

Filmavisa UTW nr. 505 fra 1940 er redigert etter det vanlige mønsteret for tyske ukerevyer. Fem ulike innslag kommer før filmavisen tar for seg krigen i Norge. Innslaget starter med følgende kommentatortekst:

Fra krigsskueplassen i Norge. Det allierte krigsråd hadde planlagt en plutselig landgang av franske og engelske tropper i Norge den 10. april, for herfra å true og angripe Tyskland via Østersjøen over Danmark og Sverige. Føreren kom dette i forkjøpet ved den 9. april lynhurtig å besette de militært viktige punktene i Danmark og Norge. (Start: 06.15)

Oppgave 2

  1. Kommenter bruken av kartgrafikk og tilhørende voiceover i åpningssekvensen av innslaget fra Norge (startpunkt  06.15).
  2. Hvilken virkning tror du dette er ment å skulle ha på et tysk kinopublikum tidlig i mai 1940?
  3. Lage en oversikt over dramaturgien i innslaget fra «den norske krigsskueplassen». Hvilken effekt har denne dramaturgien?
  4. Også vår tids nyhetssendinger i fjernsynet er blitt kritisert for å strukturere og presentere stoffet som en spennende fortelling. Hva er din kommentar til slik dramaturgisk tilrettelegging av nyheter?

 

Oppgaver