Oppgave

Kampen om kinoen

Publisert: 29.10.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mediehistorie logo  

Oppgavene egner seg som tverrfaglige oppgaver i historie og mediefag.

 

Del gjerne elevene inn i grupper og fordel oppgavene mellom gruppene.

 

 

Oppgavene er stilt til rådighet for NDLA av Arkivverket og Stiftelsen Arkivet.

 

Se flere oppgaver på nettstedet krigsarkiver.no.

 

 

Salg av kinobiletter på Kinocentralen i Oslo i november 1943,Salg av kinobiletter på Kinocentralen i Oslo i november 1943. 

Under krigen fikk kinoene stor betydning både for NS-myndighetene, hjemmefronten og publikum.

Det er ikke vanskelig å forestille seg at kinoens magiske mørke for mange må ha vært en kjærkommen anledning til å koble av fra krigshverdagens bekymringer. Noen steder hadde kinoene høye besøkstall under hele krigen, andre steder var det effektiv kinostreik.

Men hva var det de besøkende fikk se på lerretet?

Før du jobber med oppgavene nedenfor, bør du ha lest fagartiklene Film i Det tredje riket, Propaganda og psykisk krigføring, Propaganda under 2. verdenskrig og Propaganda i filmaviser og ukesrevyer. Disse fagartiklene finner du som relatert innhold til denne oppgavesiden.

den tyske propagandaministeren Joseph Goebbels var opptatt av film. Her sammen med den kjente filmkunstneren leni Riefenstahl og Adolf Hitler i Berlin i 1938.Den tyske propagandaministeren Joseph Goebbels var opptatt av film. Her sammen med den kjente filmkunstneren Leni Riefenstahl og Adolf Hitler i Berlin i 1938. 

Ordforklaring

Hjemmefronten var en felles betegnelse på alle dem som tok opp kampen mot nazismen.

 

Kilde oppgave 3

På kinotoppen Flekkefjord 1939–1944  

 

Oppgave 1

  1. Definer begrepet «propaganda».
  2. Hvorfor var Josef Goebbels så opptatt av film?
  3. Hvorfor var NS-myndighetene opptatt av hva som ble vist på norske kinoer under krigen?
  4. Nevn eksempler på populære filmer i dag som inneholder elementer av propaganda.
 

Oppgave 2

  1. Hjemmefrontens ledelse sendte fra tid til annen ut paroler. Hva er en parole?
  2. Under krigen ble «Wehrmachtsforestillinger» et begrep innen kinospråket. Forklar begrepet.
 

Oppgave 3

Se kilden «På kinotoppen i Flekkefjord 1939–1944».

  1. Studer tabell 1. Hvordan påvirket krigsutbruddet hva folk fikk se og kinoens popularitet i Flekkefjord, ifølge denne kilden?
  2. Sammenlign tabell 1 og tabell 2. Pek på og forklar endring og kontinuitet med hensyn til besøkstall og filmtilbud.
 

Kilde oppgave 4

Billettsalg 1933–1942  

 

 

Filmplakat for den norske filmen "Det æ'kke te å tru"  i 1942 Norske revyfilmer var populær underholdning under krigen.

 

Kilde oppgave 5

Norsk krigsleksikon 

 

Fridom nr. 6 1941 

 

 

Kilde oppgave 6

Leserinnlegg i Flekkefjordposten 3.9.1943 

 

 

 

Oppgave 4

Studer kilden «Billettsalg 1933–1942» (IKAVA, Flekkefjord by, Kommunal kino).

  1. Hvilken film var den mest populære i januar?
  2. Beskriv utviklingen av kinobesøket i februar.
  3. Pek på mulige årsaker til det som skjedde.
  4. Hva tror du er grunnen til at det ikke er skrevet i billettsalgboka mellom 19. mai og 15. november?
  5. Sammenlign besøkstallene i perioden 19. mai og 15. november med perioden 15. november til 2. februar og perioden 4. februar til 19. mai. Hva går forskjellene ut på?
 

Oppgave 5

  1. Hva tror du var bakgrunnen for at hjemmefrontledelsen ville at folk skulle slutte å gå på kino under okkupasjonen?
  2. Les artikkelen «Film og kino» på s. 103–104 i Norsk krigsleksikon. Hva er ifølge denne artikkelen grunnen til at motstandsbevegelsen lanserte kinostreik våren 1941?
  3. Kinostreiken ble omtalt i norske illegale aviser fra 1941. Blant annet i avisa Fridom nr. 6/1941. Etter hvilke retningslinjer skulle streiken opprettholdes, ifølge denne kilden?
  4. Hvilke filmer var «frie», og hva slags filmer påkalte full boikott?
 

Oppgave 6

Bruk kilden «Leserinnlegg i Flekkefjordposten 3.9.1943».

  1. Hvilke opplysninger gir leserinnlegget om kinostreiken i Flekkefjord? (Kilden brukt som beretning.)
  2. Hva er budskapet?
  3. Vurder denne kildens troverdighet.
  4. Fiktive leserinnlegg var en del av krigens propaganda. Hva taler for at dette leserinnlegget skulle være fiktivt?
 

Kilde oppgave 7

Kassabok billettsalg 1942–1944  

 

 

Tyske soldater gjør innkjøp i bakerforretning, og blir ekspedert av ung kvinne. Ansiktsutrykket hennes røper at hun ikke er veldig innstilt på å yte service.Tyske soldater var lite populære under okkupasjonen, noe ansiktsutrykket til denne ekspeditrisen tydelig røper. 

 

 

 

Kilde oppgave 8

På kinotoppen Flekkefjord 1939–1944  

 

 

Kilde oppgave 9

Forhandlingsprotokoll 1925–1947  

 

 

 

Logo arkiver Vest-Agder   

 

Oppgave 7

Bruk kilden «Kassabok billettsalg 1942–1944» (IKAVA, Flekkefjord by, Kommunal kino).

  1. Se på filmtitlene fra kinoprogrammet i november og desember 1942. Pek på typiske temaer og sjangre.
  2. Gi eksempler på temaer og sjangre som ikke er representert.
  3. Hva forteller filmprogrammet om virkeligheten utenfor kinosalen?
  4. I hvilken grad mener du det er mulig å si noe om samfunnsforholdene ut fra utvalget av filmer som blir satt opp på kino?
  5. Ta for deg filmprogrammet denne uka på stedet der du bor. Vurder hvorvidt dette filmtilbudet har noe tidstypisk ved seg. Korresponderer dagens filmtilbud på din lokale kino med samfunnsforholdene på samme måte som i Flekkefjord under krigen?
 

Oppgave 8

  1. Studer tabell 2 i kilden «På kinotoppen i Flekkefjord 1939–1944» en gang til. Vil du si at kinostreiken i Flekkefjord hadde stor betydning i 1944?
  2. Hva tror du var de viktigste grunnene til at folk fulgte parolen om å boikotte kinoen i Flekkefjord?
  3. Diskuter mulige årsaker til at mange ungdommer likevel fortsatte å gå på kino utover i 1941.
 

Oppgave 9

I kilden «Forhandlingsprotokoll 1925–1947» (IKAVA, Flekkefjord by, Kommunal kino) finner du utdrag fra de første to møtene i kinostyret etter krigen.

  1. I pkt. 5 i referatet ser vi at kinostyret behandlet spørsmålet om å nekte bestemte personer adgang til kinoen. Hvilke personer gjaldt dette?
  2. Hvilke argumenter ble framført (pro et contra)?
  3. Syns du styret fattet en riktig beslutning?
  4. Kinostyret diskuterte samme sak på sitt neste møte åtte dager senere. Nå er styremedlemmene uenige om hva som bør gjøres videre. Pek på årsaker til denne uenigheten og forklar hva den gikk ut på.