Fagstoff

Bakterier og andre mikroorganismer

Publisert: 15.10.2009, Oppdatert: 18.09.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • Mikroorganismer er levende organismer som er så små at vi trenger lupe eller mikroskop for å se dem.
  • De mikroorganismene vi oftest hører om, er bakteriene. En bakterie består av en eneste celle, men noen mikroorganismer er flercellede.

E-coli bakterier.Foto.E-coli bakterier

Forsker med avansert mikroskop. Foto.

Mikroorganismer, som også kalles mikrober, finnes overalt. Som organismer er de veldig forskjellige både av utseende og levesett. Det eneste de har felles, er at de er små.

Mikroorganismer har viktige og nyttige funksjoner i naturen. På og i kroppen finnes mikroorgansmer som holder oss friske og sunne. Men mange mikroorgansimer gjør oss syke.

En mikroorgansimes evne til å gjøre oss syke kalles virulens.

Bakterier

Bakterier er levende, encellede organismer. Noen eksempler på bakterier er:

E. coli: Kolibakterier finnes i tykktarmen både hos mennesket og hos andre pattedyr. Normalt er de ikke farlige, men til nytte fordi de produserer K-vitaminer som kroppen tar opp.

Melkesyrebakterier: Det finnes mange typer melkesyrebakterier, og de bidrar selvsagt til at melk bli sur! I produksjon av sure melkeprodukter benytter vi oss av utvalgte bakterier som gir oss kulturmelk og jogurt.

Forråtnelsesbakterier: Disse bakteriene er viktige for kretsløpene i naturen. De bryter ned døde dyre- og planterester til luft, jord og vann. Dette benytter vi oss av når vi handterer matavfallet vårt, for eksempel gjennom kompostering.

Salmonella: Salmonella er en sykdomsfremkallende bakterie som vi kan få i oss gjennom mat. En salmonellainfeksjon kan være farlig, særlig for mennesker med svak allmenntilstand.

Anthrax: Dette er bakterier som forårsaker miltbrann - en sykdom som er svært farlig for både mennesker og dyr.

Streptokokker: Dette er en samlebetegnelse på bakterier som forårsaker blant annet lungebetennelse og hjernehinnebetennelse

Dette bør du vite om bakterier:

  • Bakterier er enkle encellede organsimer. De er små og kan ikke ses med det blotte øyet. Vi kan se bakterier i et mikroskop.
  • Bakterier er levende og tar til seg næring og formerer seg.
  • Bakterier formerer seg ved å dele seg i to. De to "nye" bakteriene er identiske.
  • Bakterier har ett kromosom, men kan ha ekstra arvestoffbiter som kalles plasmider.
  • Bakterier har cellevegg, og de kan kapsle seg inn slik at de tåler både tørke, varme og angrep fra andre celler.
  • Temperaturen bestemmer hvor raskt bakterier deler seg. Hvis forholdene er gunstige, kan en bakterie dele seg hvert 20. minutt. Kan du regne ut hvor mange vi får etter et døgn?
  • De fleste bakterier er nyttige for oss, men noen er patogene. Patogen betyr sykdomsfremkallende.
  • Noen bakterier produserer giftstoffer.
  • Bakterier har ulikt utseende. Noen er runde som kuler, noen er stavformede, og noen er spiralformede. Noen har en flagell som gjør det mulig for dem å bevege seg. Utseendet til en bakterie kan hjelpe oss til å finne ut hvilken type bakterie vi har med å gjøre.
  • Vi deler bakterier i to grupper: Gram-positive og Gram-negative. Disse gruppene får ulik farge dersom man tilsetter et bestemt fargestoff. Denne egenskapen brukes også for å bestemme hvilken type bakterier vi har med å gjøre.
  • Siden bakterier er levende, kan vi bruke antibiotika for å bekjempe dem. Noen ganger blir bakterier motstandsdyktige mot visse typer antibiotika. Vi sier at de er resistente.

indre og ytre struktur hos bakterie. ilustrasjon.    

Virus

Virus nevnes ofte i sammenheng med mikroorganismer, selv om virus i seg selv ikke er levende. Virus er en liten pakke med arvestoff, DNA, som er pakket inn i proteiner. Likevel kan virus gjøre oss syke ved at de trenger inn i cellene i kroppen og bruker cellens organeller til å formere seg.

Dette bør du vite om virus:

  • Virus er ikke levende organismer. De kan verken ta til seg næring eller formere seg på egen hånd.
  • Et virus er litt arvestoff som er pakket inn i protein.
  • For at et virus skal få til å formere seg, må det trenge inn i en levende celle.
  • Når viruset har kommet inn i en celle, overtar virusarvestoffet kontrollen i cellen, og den begynner å produsere kopier av viruset.
  • Det finnes mange typer virus. Noen er årsak til sykdom hos mennesker. Andre fører til sykdom hos dyr og planter.
  • Vanlige sykdommer som forkjølelse og influensa skyldes virus.
  • Siden virus ikke er levende, kan vi ikke bruke antibiotika for å behandle sykdom som skyldes virus.
  • Det finnes medisiner som virker mot virusinfeksjoner. Virus kan blir resistente mot disse.

Virus med overflateprotein, kjerne, kromosom, kappe og millimetermål.Illustrasjon.   

  

Andre typer mikroorganismer

Sopp: De fleste sopper er mikroskopiske. En viktig gruppe er muggsoppene. Disse ødelegger matvarer. Noen sopper har vi derimot nytte av, for eksempel gjærsopp som brukes til heving av bakverk. Noen sopper kan også gjøre oss syke, for eksempel ved infeksjoner i underlivet.

Dette bør du vite om sopp.

  • Sopp er levende organismer. De kan ta til seg næring og formere seg.
  • Mange sopper er encellede, men de kan danne kolonier.
  • Soppen som du kan plukke i skogen, er frukten på en stor sopp som lever nedi jorden. Vi kan sammenlikne den med eplet på epletreet.
  • Mugg på matvarer er sopper. Det finnes mange arter. Noen produserer stoffer som er giftige eller kreftfremkallende. Matvarer som er angrepet av mugg, bør derfor ikke spises.
  • Sopp er forskjellig fra planter, dyr og bakterier. Soppceller har cellevegg, og de formerer seg ved knoppskyting.
  • Legemidler som virker mot soppinfeksjoner, angriper soppens cellevegg eller cellemembran.
  • Det finnes ca 200 sopper som kan forårsake sykdom hos mennesker. Sopp som angriper hud og negler og slimhinner i munn og underliv, gir ubehag, men er sjelden farlige.
  • Noen sopper trenger inn i kroppen og angriper indre organer. Disse soppene kan produsere stoffer som framkaller allergi eller forgiftninger.
  • Soppinfeksjoner kalles også mykoser.
  • Sopp kan utvikle resistens mot soppmidler.

Bildet viser muggsopp.Foto.Muggsopp 

Sporedyr: Disse forårsaker blant annet malaria.

Alger: De fleste alger er mikroskopiske. Noen alger kan indirekte forårsak sykdom hos mennesker, for eksempel når de forårsaker gift i blåskjell.

Relatert innhold