Fagstoff

Film i Det tredje riket

Publisert: 29.10.2014 (11:29)

Mediehistorie logo  

Huskelappen

Tyskland var en ledende filmnasjon i mellomkrigstida.

 

Film ble tidlig tatt i bruk som virkemiddel i undervisning, reklame og propaganda.

 

Nazistene tok kontroll over filmindustrien og påla alle kinoer å vise minst 9 minutter med propagandafilm før hver forestilling.

 

Kjente filmkunstnere produserte propagandafilm på oppdrag for nazistene.

Nazsistene paraderer. Stillbilde fra filmen Viljens Triumf (Triumph des Willens) 1932.Leni Riefenstahls film Viljens Triumf (Triumph des Willens) ble produsert på oppdrag for nazi-partiet  NSDAP i 1934. 

Både Lenin og Goebbels skal ha uttalt at filmen er den viktigste av alle kunstarter. Den som har makt over filmen, har makt over folket.

Tysk film ledende i Europa

I mellomkrigstida hadde Tyskland en ledende posisjon i europeisk film, både kunstnerisk og kommersielt. Den tyske filmindustrien var først og fremst basert på store produksjonsselskaper som laget kommersiell underholdningsfilm, men hadde også et betydelig innslag av såkalt «kulturfilm», det vi med et moderne uttrykk kan kalle opplysende dokumentarfilm.

Filmregissør Leni Riefenstahl og kameramann Walter Frentz gjør filmopptak 1938. Filmregissør Leni Riefenstahl og kameramann Walter Frentz gjør filmopptak i Berlin i 1938. Riefenstahls filmer var et viktig ledd i nazi-partiets propagandavirksomhet helt fra Hitler kom til makten i Tyskland i 1933 til krigens slutt i 1945. 

 

Filmer av Leni Riefenstahl:

 

Sieg des Glaubens (1933)   

 

Triumph des Willens (1934)     

(dubbet på engelsk)

 

Olympia – Fest der Völker (1936)  

En film om de olympiske leker i 1936.

 

Film i opplæring og reklame

Tyskland var førende på verdensbasis når det gjelder å ta i bruk film som middel til opplæring og allmenn dannelse, og også i å utvikle tekniske innretninger som høyhastighetskameraer og stoppbildefotografering. Reise- og ekspedisjonsfilmer var en annen viktig dokumentarsjanger. Derfra var veien kort til bruk av film i reklame, valg- og sakpropaganda. Særlig på animasjonsfilmens område nådde tysk reklamefilm tidlig en ledende stilling.

Film som politisk verktøy

De politiske partiene oppdaget også filmen, særlig som virkemiddel i kampen om stemmene før viktige valg. Leni Riefenstahls berømte og beryktede reportasjefilmer fra rikspartidagene i Nürnberg, Sieg des Glaubens («Troens seier», 1933) og Triumph des Willens («Viljens triumf», 1934), er trolig de mest kjente eksemplene på filmer som ble produsert på oppdrag av NSDAP og fortrinnsvis vist ved partiarrangementer.

Store industriforetagender, bransjeorganisasjoner og forsvarsgrener bestilte også opplysningsfilmer som ble tilbudt til kinooppsetting. Oppdragsfilmer betydde jevn virksomhet, sikker sysselsetting og inntekter.

All filmframvisning på tyske kinoer skulle omfatte en «kulturfilm» på minst 250 meter (dvs. ca. 9 minutter). Det het at propagandafilmene skulle presentere «… det nye Tyskland med tyngde og verdighet overfor utlandet og vellykket vinne forståelse og anerkjennelse for Tyskland og dets verdier».

Hitler i samtale med propagandaminister Goebbels i 1933.Hitler i samtale med propagandaminister Goebbels.  

 

 

 

 

 

Eksempel

Der ewige Jude 

– tysk propagandafilm fra 1940

 

Filmplakat for propagandafilmen Der ewige Jude (1940)  


I dette intervjuet gir Leni Riefenstahl uttrykk for at hun er lite fornøyd med filmen Sieg des Glaubens, ikke av politiske årsaker, men på grunn av filmens tekniske og estetiske kvalitet.

 

Ensretting etter nazistiske mål

Det er liten tvil om at Goebbels, den nazistiske ministeren for «folkeopplysning og propaganda», så på filmen som et svært viktig middel til å påvirke stemninger og meninger i det tyske folket.

Da nazi-partiet NSDAP (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei) overtok makten i Tyskland i 1933, ble Goebbels leder for det nyopprettede Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda («Riksministeriet for folkeopplysning og propaganda», RMVP), med ansvar for filmsensur og propagandafilm.

Goebbels sørget raskt for å sikre seg kontroll over den tyske filmbransjen. Formålet var å samordne og styre alle samfunnsområder mot de samme politiske og ideologiske målene. Denne ensrettingen av tysk film gjorde filmindustrien til et middel for å oppnå nazistenes mål og ble gjennomført med to viktige grep:

  • Oppkjøp av aksjer i alle viktige filmforetak slik at staten kunne styre filmindustrien.
  • Tvangsinnlemming av alle som arbeidet i filmsektoren i et Riksfilmkammer. Uten godkjenning av og medlemskap i Riksfilmkammeret fikk man ikke arbeid i bransjen.
Relatert innhold