Oppgave: Drøfte

Inviterer publikum til research

Publisert: 05.11.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

logo for hvor har du det fra  

Denne oppgaven er laget for NDLA av Kampanjen for journalistikken.

 

 

Tid

fordypningsoppgave

 

Vanskegrad

vanskelig

 

Christian Lura og Lasse Lambrect  er datajouranlistier i Bergens TideneChristian Lura og Lasse Lambrechts i Bergens Tidene 

Internett har langt mer å by på enn muligheten for klipp-og-lim-journalistikk. De mulighetene forsyner journalistene Christian Lura og Lasse Lambrechts seg mer enn gjerne av.

Uansett hva de jobber med, er journalistene opptatt av faktabasert kunnskap:
– Et bra sted å starte er statistisk sentralbyrå, altså SSB, sier Lambrechts. – Hos SSB finner man tall for det meste. Men hver eneste gang du ikke forstår noe, må du finne ut av det. Ikke overse et uforståelig tall eller kolonne. Sørg for å forstå det. En liten detalj kan vise seg å være veldig viktig.
– Vi har brent oss på at vi overså detaljer, føyer Lura til. – Da fikk vi kjeft, og det med rette.

SKUP er en forkortelse for Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse. Les mer: Om SKUP

Inviterte publikum via Twitter

Før valgkampen i 2009 startet Christian Lura i Bergens Tidende prosjektet faktasjekk.no sammen med Helge O. Svela. Idéen hadde de hentet fra amerikansk politisk journalistikk. Helge O. Svela hadde vært på konferanse i USA og hørt et foredrag om Pulitzer-vinner Politifact.com. I Norge fikk faktasjekk.no et diplom fra SKUP i 2010.

Les mer om faktasjekk hos Bergens Tidende: Dette er faktasjekk.no 

Prosjektet gikk rett og slett ut på å samle inn faktapåstander politikere kom med i valgkampen, for deretter å sjekke om de holdt vann. I tillegg til å følge nøye med selv, ba de publikum komme med tips via sosiale medier. Da var det viktig at sitatet var korrekt og mulig å etterprøve, og i tillegg at det ikke var normativt eller framtidsskuende – altså at det ikke var snakk om påstander om hvordan noe for eksempel burde være eller vil komme til å bli.

Påstanden ble deretter nøye undersøkt, før redaktørene i avisen hadde i oppgave å komme med en vurdering: Var det sant, var det delvis sant, var politikerne på tynn is, var påstanden misvisende eller rett og slett feil? Resultatet var en rekke artikler gjennom valgkampen, og prosjektet har blitt gjentatt ved hver valgkamp etter dette.

Døden på veiene

Et annet prosjekt som engasjerte leserne, var BTs første nettbaserte graveprosjekt, nemlig «Døden på veiene». Dette prosjektet vant SKUP-diplom i 2012. Her jobbet Lasse Lambrechts sammen med sine kolleger Erlend Langeland Haugen, Øyvind Lefdal Eidsvik, Tove Knutsen og Sonja Ystaas med å samle informasjon om trafikkulykker. Også her inviterte journalistene leserne til å bidra. Basert på lesernes innspill ble det laget et kart over trafikkfeller.

I tillegg var Døden på veiene et tidlig eksempel på datastøttet journalistikk, som går ut på å samle inn store mengder data, filtrere informasjonen og presentere den på en god måte for leserne.

 

Oppgave 1

 

Gå i dybden på prosjektet faktasjekk.no. Les metoderapporten som Christian Lura og Helge O. Svela sendte inn til SKUP-konferansen i 2009 før du svarer på disse spørsmålene. Her finner du Faktasjekk.no sin metoderapport til SKUP.

  1. Fakta som skulle sjekkes, ble silt ut etter bestemte kriterier. Finn ut hvilke, og forklar hvorfor journalistene hadde så strenge regler for hva som skulle sjekkes.

  2. Faktasjekk.no hadde effekt. I rapporten kan du lese om hvordan politikerne begynte å forholde seg til prosjektet i valgkampen.

  3. Faktasjekk.no er knyttet til perioder der det er valgkamp. Hva er grunnen til at faktasjekk.no ikke brukes hver dag, hele året? Spør gjerne journalistene selv, ved for eksempel å bruke Twitter. Kanskje du får til en debatt? Bruk da #hvorhardudetfra og #korhardudetfrå.

 

Oppgave 2

Gå i dybden på prosjektet Døden på veiene. Les metoderapporten som ble sendt inn til SKUP i 2012 før du svarer på disse spørsmålene. Her finner du Metoderapport II for Døden på veiene.

 

  1. Les om hvordan journalistene samlet inn data både fra Statens vegvesen og fra leserne. Hva var journalistenes oppgave når informasjonen var samlet inn?
  2. Døden på veiene er et eksempel på datastøttet journalistikk. Hvordan forklares dette i rapporten?
  3. I rapporten beskrives offentlighetsloven som journalistenes redning. Hva går denne loven ut på, og hvorfor ble loven en redning i dette prosjektet?