Fagstoff

Formering av virus

Publisert: 25.11.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Coronavirus – livssyklus

Vel inne i cella vil viruset ta i bruk alt av nødvendig «verktøy» og materiell for å produsere kopier av seg selv. Noen ganger vil produksjonen av nye virus starte med én gang og holde på til cella sprekker. Andre ganger kan virus-DNA-et «gjemme seg» lenge i vertscella og reaktiveres måneder eller år senere. Virus-DNA-et kan også tilføre nye egenskaper til vertscella.

Bakteriofag infiserer kolibakterie.

 

Lytisk syklus

  1. Viruset kommer inn i cella ved endocytose, eller ved å sprøyte inn arvestoffet sitt.
  2. Kapselen blir igjen på utsiden eller brytes ned inni cella.
  3. Virusgenomet tar over styringen i vertscella.
  4. Cella produserer nye kapsler og kopier av virusgenomet.
  5. Cella setter sammen delene til ferdige virus.
  6. Frigjøring av nye viruspartikler fra vertscella skjer ved at vertscella lyserer (går i oppløsning).
  7. Nye virus kan nå kapre nye celler.

Tar kommandoen

Viruset tar kontrollen over vertscella og bruker cellas produksjonsapparat til å lage kopier av seg selv.
Bakteriofager  produseres i store mengder og "sprenger" vertscellen som er en bakterie.Bakteriofager sprenger vertscella.Det er virusets gener som blir uttrykt, slik at det lages byggesteiner til nye virus. De nye proteinkapslene og kopier av virusarvestoffet settes sammen til ferdige virus inne i cella. En celle kan danne flere hundre eller tusen nye virus.

Lytisk syklus

Når kaprede vertsceller blir tvunget til å produsere store mengder virus inntil cella sprekker, kalles det en lytisk syklus. Det er dette som skjer når vi blir smittet av influensavirus.

Plansje som viser trinn i lytisk syklus.Lytisk syklus for virus (bakteriofag). 

Fire trinn fra frigjøring av et HIV-virus fra en T-lymfocytt.Hiv-virus frigjøres fra en T-lymfocytt ved utbuking gjennom cellemembranen. Ved frigjøringen blir viruset blir svøpt inn i deler av membranen.    

 

Hvis man får latente provirus i stamceller som produserer kjønnsceller, vil de nedarves til neste generasjon. Man antar at dette er årsaken til at 5–8 % av menneskets DNA stammer fra fortids retrovirus.

 

 

Virusformering – overføring av arvestoff.Virus tar opp nytt DNA og sprer det videre. 

Lysogen syklus

I andre tilfeller vil virusets arvestoff smelte sammen med vertscellas arvestoff uten å ta over kommandoen. Virusgenene vil nå bli kopiert sammen med vertscellas DNA ved hver celledeling.

Herpes og hiv er eksempler på slike latente provirus som kan ligge skjult lenge før sykdommen bryter ut. Dette kalles en lysogen syklus.

Plansje som viser trinn i lysogen syklus.Lysogen syklus for virus hos en bakterie  

Latent provirus

Slike «innebygde» provirus kan føre til gjentatte sykdomsutbrudd uten at de dreper vertscella. De kan også påvirke cellas eget DNA og gi cella nye egenskaper. Det er for eksempel er bare virusinfiserte bakterier som forårsaker skarlagensfeber og difteri.

Når retrovirusRetrovirus skiller seg fra andre virus ved at de har RNA som arvestoff og inneholder enzymet revers transkriptase (”baklengs omskrivningsenzym”). Når et retrovirus angriper en celle, kommer virusets RNA sammen med transkriptasen inn i cellas cytoplasma. Transkriptasen setter straks i gang med syntese av DNA, som er som ”et speilbilde” av virusets RNA. Når virus-DNA-et kommer inn i cellekjernen, vil det sørge for syntese av nye virusbestanddeler. De mest kjente retrovirus i humanmedisinen er humant immunsviktvirus (hiv) og humant T-celle-leukemivirus (HTLV). (RNA-virus) som hiv-viruset kommer inn i en celle, må arvestoffet transkriberes fra RNA til DNA før det kan smelte sammen med arvestoffet i kjernen.

Frigjøring

Frigjøring av nye viruspartikler fra vertscella kan skje enten ved at vertscella lyserer (går i oppløsning), ved eksocytose eller ved utbuking (budding) av viruset gjennom cellemembranen som på de fire bildene av hiv-virus.

Virus overfører gener mellom arter

Når virus formerer seg i en celle, kan de nye virusene få med fragmenter av vertscellas DNA. Dette arvestoffet kan viruset i neste omgang overføre sammen med sitt eget DNA, til nye celler som angripes. Dette kalles transduksjon. På bildet er det en bakteriofag som overfører gener fra en bakterie til en annen, men andre virus kan flytte arvestoff på tvers av artsgrenser.

Oppgaver

Aktuelt stoff for

Relatert innhold