Fagstoff

Utvandringen til Amerika

Publisert: 25.11.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Emneikon.  Bilde av klokke.  Grafikk  Huskelappen

  • De første utvandrerne til Amerika dro med skipet «Restauration» i 1825, men vi regner starten på den store utvandringen i 1836.
  • Faktorer både i hjemlandet og i Amerika avgjorde valget om å emigrere.
  • Det var vanlig at mannen dro først og fikk familien over når han hadde etablert seg.

En familie av nybyggere i Minnesota, USA i 1895. Foto. Nybyggere i Minnesota i 1895 

I perioden 1836–1915 utvandret over 750 000 nordmenn til Amerika. Norge var det nordiske landet som hadde størst utvandring i forhold til folketallet. Hvorfor valgte så mange nordmenn å utvandre? Her skal vi se på noen årsaker.

Ole Hatli fra Rindal utvandret til Amerika i 1904. Bilde fra Amerikabåten. Foto Emigranter på vei til Amerika i 1904. Dette bildet sendte Ole Hatli fra Rindal til sin familie etter at han emigrerte til Amerika i 1904.   

 

Portrett av Ole Olsen Hatli, tatt etter ankomst Amerika i 1904. Foto. Ole Hatli framme i USA i 1904.   

 

Ole Hatli på toppen av et lass med rug klart for trøsking. North Dakota ca 1910. Foto. Ole Hatli var, som mange andre utvandrere, en flittig brevskriver. Dette bildet viser ham selv på toppen av et lass med rug på vei til tresking.   

Starten på den norske utvandringen

Vi regner med at det første skipet med emigranter fra Norge var «Restauration» som reiste fra Stavanger sommeren 1825 i retning New York. Det var 52 mennesker om bord, og mange av disse var kvekere og haugianere, som søkte religiøs frihet i Amerika. «Restauration»s ferd over Atlanterhavet har fått en symbolsk betydning, men det er først fra 1836 at vi kan si vi får starten på den norske utvandringen.

Hvem emigrerte?

Fra 1866 fikk vi det vi kaller de store utvandringsbølgene. I begynnelsen var det stort sett gårdbrukere som emigrerte, men etter hvert var det en minst like stor andel med byfolk som satte kursen mot Amerika. De første tiårene hadde vi det vi kaller familieemigrasjon. Noen ganger emigrerte familien sammen, men oftest var det nok at mennene flyttet først. Når mannen hadde fått etablert seg, kom kona og barna etter. At menn flyttet først, har sammenheng både med at det var et mannsoverskudd i de periodene hvor utvandringen var størst, men også at det gjerne var de som tok initiativ til å reise. De siste tiårene var det ofte enkeltpersoner, også da flest menn, som reiste over.

Hvorfor utvandring?

Det har vært flere forklaringer på hvorfor så mange valgte å emigrere til Amerika. Det vi vet, er at det er altfor enkelt å peke på kun enkelte forklaringer. Utvandringen er basert på sammensatte og komplekse årsaksforhold. Forhold både i hjemlandet og i Amerika virket inn. Noen årsaker er generelle og gjelder for mange, men det kan også være helt private årsaker til at noen valgte å dra.

Flere historikere har pekt på moderniseringen som en årsak til flytting, men de første bølgene med emigranter reiste fra et førindustrielt samfunn. Vi kan dermed ikke si at moderniseringen nødvendigvis var en årsak til flytting, spesielt ikke i startfasen. Det ser ut til at moderniseringen i landbruket både var et resultat av økt utvandring, og noe senere en medvirkende årsak til at flere dro. Mekanisering i landbruket ble presset fram.

Gurine Hegseth og hennes sønn, Anders, kledd for emigrasjon til Amerika. Foto. Gurine Hegseth og hennes sønn Anders, klare til å emigere til Amerika i 1907. Mannen hadde reist over to år tidligere.  

 

Dampskipet D/S Bergensfjord legger fra kai. Foto. Overgangen fra seilskip til dampskip forkortet turen over Atlanteren betraktelig. Bildet viser D/S Bergensfjord, bygd i 1913.  

Drømmen om Amerika

En ting var årsaker i hjemlandet, men det var også noe som trakk folk, på den andre siden av Atlanterhavet. I 1862 ble den såkalte  Homestead Act (hjemstedsloven) vedtatt i USA. Denne loven åpnet for fri eiendomsrett til jord. Alle som ville bosette seg i USA og drive jordbruk, fikk 650 mål til odel og eie, mot at de bosatte seg på plassen og dyrket jorda i minst fem år. Dette trakk gårdbrukere som ønsket å fortsette med jordbruk i ei tid hvor det ikke alltid var like enkelt å gjøre det i Norge.

"Slik sett kan vi hevde at dei første utvandrarane hadde ein tanke om å ta gamle Noreg på slep etter seg. Dei gav ikkje utan vidare opp tanken om ei agrar livsform, tufta på norske verdier og livsformer."1 


Noen forteller likevel om at det ikke bestandig var like enkelt å drive jordbruk i Amerika. Karl Hansen Frøseth skriver at det var enkelt nok å skaffe seg land for dyrking, men utstyret man behøvde, var dyrt, og han mener det derfor vil ta lang tid for mange å komme i gang, særlig hvis man reiste som en familie.2 

Etter hvert ble utvandringen en drivkraft i seg selv. At noen hadde dratt tidlig og sendte brev hjem om hvor fantastisk alt var «over there», lokket mange til å reise. Hjemme var det trange forhold og mange ønsket seg et nytt og bedre liv i et Amerika med større muligheter.

Omfattende flyttemønster

Tore Pryser skriver at utvandringen til Amerika faller inn som en del av et mer omfattende flyttemønster. I hele perioden ser vi flyttinger innad i landet, det vi kaller migrasjon, og flytting ut av landet – utvandring eller emigrasjon. På 1800-tallet fikk vi industrialisering og urbanisering. Byene vokste og viser at de ofte fanget opp de første flyttingene fra landet. I perioder da byene hadde mindre vekst, ser vi større utvandring til Amerika.

Påvirkning på det norske samfunnet

Jostein Nerbøvik skriver at utvandringen fungerte som en slags sikringsventil for det norske samfunnet, som tok av for det store fødselsoverskuddet. Den økende befolkningsmengden i Norge skapte et press på samfunnet, og det er klart at uten den store utvandringen ville befolkningsveksten skapt større problemer for samfunnet og fordeling av ressurser. I tillegg ga utvandringen folk et alternativ til å flytte til byen om man ikke hadde muligheten til å fortsette i jordbruket. Folk hadde flyttet før også, men over mindre avstander og med mindre drastiske endringer for livssituasjonen. Med utbyggingen av veier og transportmuligheter i løpet av 1800-tallet ble det enklere å bryte opp og flytte til tettsteder, byer – eller til et helt annet land.

Interaktivt kart over utvandringen til Amerika

Den nordiske utvandringen til USA av Expedia Norge   

 

Litteratur:

  • Tore Pryser (1999): Norsk historie 1814–1860. Frå standssamfunn mot klassesamfunn, Det norske samlaget, Oslo
  • Nils Olav Østrem (2006): Norsk utvandringshistorie, Det norske samlaget, Oslo
  • Jostein Nerbøvik (1999): Norsk historie 1860–1914. Eit bondesamfunn i oppbrot, Det norske samlaget, Oslo
Oppgaver

Generelt

Relatert innhold

Aktuelt stoff for