Fagstoff

Virus

Publisert: 13.10.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
HIV-virus frigjøres fra cellemembranen hos en T-lymfocytt

Virus er arvestoff pakket inn i en proteinkappe. De er like passive som sandkorn, helt til de kommer i kontakt med levende celler. De kan komme seg inn i celler og utnytte disse til å formere seg. Virus kan også ta opp arvestoff og flytte DNA-fragmenter mellom organismer. Virus alene har ingen prosesser som vi forbinder med levende liv, så kan vi regne dem som levende organismer?

Sammenligning av størrelsen på virus, bakterier og celler. Illustrasjon.Simulering: Sammenlign størrelser på celler, bakterier og virus.   

 

Virus kan ikke "drepes", siden det ikke har et stoffskifte som kan stoppes, men virus kan ødelegges eller brytes ned.

 

 

Image showing the thumbnail for content named \"Virus\"Virus. 

 

 

Plansje med tegning av ulike virustyper.Virustyper.

 

 

Visste du at 5–8 % av det humane arvestoffet kommer fra virus? Hvilken betydning har det hatt for genetisk variasjon og evolusjon?

 

 

MIkroskopbilde av trådformet virus.Ebolavirus.

 

 

 

Spiralformede virus med proteinkappe.Tegning av spiralformede virus som tobakkmosaikkvirus. 

 

 

Virus – Khan Academy.

 

Er virus levende?

Virus ligner ingen organismer som vi regner som levende. De tar ikke inn næring, har ingen metabolisme, vokser ikke og kan ikke bevege seg eller formere seg uten hjelp fra levende celler. De kan derimot reagere på omgivelsene.

Mikroskopbilde.Bakteriofager som angriper E.coli-bakterie.Når virus registrerer kontakt med celler, kan de lure og utnytte den invaderte vertscella. Virus kan også evolvere (utvikle seg) ved å ta opp nytt arvestoff fra sine vertsceller, og de må betraktes som en vinner når det gjelder å få spredd sine gener.

På en måte kan vi si at virus har stoffskifte og vekst (ved hjelp av sine vertsceller), og evne til reaksjon på omgivelsene – bare på andre måter enn andre organismer. Virus utfordrer derfor vårt syn på hva som er "kriterier for liv".

Oppbygning

Virus har en enkel struktur, men likevel stor variasjon i form og strategier. 5000 virustyper er genetisk kartlagt, men ennå regnes virus som det største uutforskede genetiske mangfoldet på jorda. Virus er minst av alle mikrober: 20–450 nm (1 nanometer er 10-9 meter) og kun synlige i elektronmikroskop.

Noen virus har proteinkappe og membran

Tegning av HIV-virus med navn.Prinsipptegning av hiv retrovirus. Virus er arvestoff omsluttet av en proteinkappe (kapsid), som danner en symmetrisk struktur.
Mange virus har også en beskyttende membran utenpå proteinkappen. Som hos dyreceller består membranen av et dobbelt lag av lipidmolekyler (fettstoffer) med innfelte glykoproteiner. Det er vertscellas membran som omslutter viruspartikkelen idet den forlater cella.

I senere tid har man funnet noen enda mindre virus som kalles viroider. Disse består kun av en kort kjede med nukleotider og har ikke proteinkappe.

Spesielle proteiner på virusets overflate fungerer som festeanordninger slik at viruset kan binde seg til celler som skal angripes.

Arvestoffet

tegning av et virus hvor deler av kappa er gjennomsiktig slik at arvestoffet vises.Virus med 20-siders symmetrisk proteinkappe.Arvestoffet hos virus kan være sirkulært eller lineært og bestå av DNA eller RNA. Hos virus kan både RNA og DNA være enkelt- eller dobbelttrådet. Mange virus har et genom som kun består av fire til fem gener. Disse utgjør oppskriften på proteinkappen og de få enzymene som trengs for å lage kopier av arvestoffet. Andre virus har flere hundre gener. Når virus formerer seg, får de ofte med fragmenter av vertscellas arvestoff og øker dermed sitt genetiske mangfold.

Noen virus har også enzymer som kan fungere som starthjelp når de kommer inn i celler. Siden retrovirusRetrovirus skiller seg fra andre virus ved at de har RNA som arvestoff og inneholder enzymet revers transkriptase (”baklengs omskrivningsenzym”). Når et retrovirus angriper en celle, kommer virusets RNA sammen med transkriptasen inn i cellas cytoplasma. Transkriptasen setter straks i gang med syntese av DNA, som er som ”et speilbilde” av virusets RNA. Når virus-DNA-et kommer inn i cellekjernen, vil det sørge for syntese av nye virusbestanddeler. De mest kjente retrovirus i humanmedisinen er humant immunsviktvirus (hiv) og humant T-celle-leukemivirus (HTLV)., som hiv-viruset, har RNA som arvestoff, må RNA oversettes til DNA før det kan kobles sammen med vertscellas DNA. Retrovirus bringer derfor med seg enzymet revers transkriptase (”baklengs omskrivningsenzym”), som oversetter RNA til DNA i vertscellen.

Oppgaver

Aktuelt stoff for

Relatert innhold

Aktuelt stoff for