Aktualitet

Fabian Stangs metode

Publisert: 03.09.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Sven Egil Omdal med Gullpennen 2009Sven Egil Omdal med Gullpennen 2009 

Mediestemmer

Sven Egil Omdal er fast skribent for faget Medie- og informasjonskunnskap i NDLA.

 

Omdal er journalist og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad.

 

Mange kjenner ham fra spaltene Medieblikk og Fripenn i flere norske aviser.

 

Han har tidligere vært leder av Norsk Journalistlag og Pressens Faglige Utvalg.

 

Han er også universitetslektor 2 ved Universitetet i Bergen.

 

Dette er saken

Kjersti Løken Stavrum er generalsekretær i Norsk Presseforbund. Kjersti Løken Stavrum er generalsekretær i Norsk Presseforbund. Hun mener at Stangs forhåndsinnrømmelse kan bidra til å ødelegge journalistikken.   

Aftenposten 02.09.2014:

Mener Stangs håndtering var typisk damage control 

 

NB!

Du kan lese åtte saker i Aftenpostens nettavis gratis hver uke. Etter det må du betale for å lese saken.

 

Oslos ordfører Fabian Stang (H) beklager skattetabbe etter at hytta hans ble beiset i sommer. Hadde ingen skriftlig kontrakt, mottok ikke faktura for arbeidet og fikk kontonummer på SMS.Oslos ordfører Fabian Stang (H) beklager skattetabbe etter at hytta hans ble beiset i sommer. Han hadde ingen skriftlig kontrakt, mottok ikke faktura for arbeidet og fikk kontonummer på SMS.

Noen tror ennå på det gode i mennesket. Noen tror at en politiker som blir tatt i fusk, vil sitte rolig og vente på neste dags forsider. Noen kjenner åpenbart ikke Fabian Stang.

Mediekommentar av Sven Egil Omdal

Dagbladet hadde fått greie på at Oslos ordfører hadde betalt 42 000 kroner til en mann som hadde beiset hytta hans. Stang er jurist og i stand til å forstå at en SMS med et kontonummer ikke er en faktura. I hvert fall skjønte han det så snart Dagbladet ringte. Journalisten oppfylte presseetikkens krav om imøtegåelse. Siden det er en alvorlig påstand å hevde at kommunens fremste representant i kampen mot svart arbeid, selv ikke tar det så nøye med skatteforholdene hos dem han engasjerer, hadde avisen plikt til å publisere Stangs forsvar, eller innrømmelse, samtidig med anklagene. Denne plikten er nedfelt i Vær varsom-plakaten, og er det punkt i etikkreglene som fører til flest fellelser i Pressens Faglige Utvalg.

Men finnes det også en etikk som de anklagete må forholde seg til? PR-rådgiver Anders Cappelen har spesialisert seg på å skrive klager til Pressens Faglige Utvalg på vegne av mennesker som føler seg krenket av journalister. Denne gang slo han andre vei, og beskyldte Fabian Stang for å ha brutt god kildeskikk.

Stang ventet nemlig ikke på Dagbladets oppslag. Han gikk ikke og gruet seg til ordspillene om den svarte beisen og den svarte beiseren. I stedet åpnet han Facebook og skrev at han hadde dummet seg ut. Men heldigvis hadde han innsett sin tabbe (takket være telefonen fra Dagbladet, riktig nok) og ordnet opp med skattemyndighetene. «Jeg har lært meg en lekse», skrev ordføreren, og nesten 11 000 trykket på «like». Slike angrende syndere vil gamle Norge ha.

Så raskt kan man, i de sosiale medienes tid, få overtaket på en avsløring i de tradisjonelle mediene: Legg ut en spoiler på sider der du selv har kontroll, før avsløringen kommer der du er maktesløs. Slik blir skandalene i stedet til gammelt nytt. Fabian Stang betalt svart? Men det har han jo innrømmet selv. Kom med noe vi ikke vet.

Norsk Presseforbunds generalsekretær, Kjersti Løken Stavrum, tok hardt i og sa at Stangs forhåndsinnrømmelse «kan bidra til å ødelegge hele journalistikken». Så dårlig står det heldigvis ikke til, men Løken Stavrum har et poeng. En slik taktikk fra de anklagetes side vil svekke lysten til å ringe dem før dritten treffer viften, som amerikanerne så billedlig uttrykker det.

Journalistikk er på sitt beste edel virksomhet. Avsløringer av korrupsjon, skattesnusk, underslag og maktmisbruk bidrar til å sanere samfunnet. Fabian Stang ble ikke tatt for en dumhet, men for å svikte det systemet han er satt til å beskytte.

Men journalistikk er også en svært menneskelig geskjeft. Avsløringer masserer den enkelte reporters ego og styrker redaksjonens selvfølelse. Alle som spolerer disse gode vibrasjonene, er en trussel, ikke mot journalistikken, men mot viljen til å følge reglene. Den neste journalisten som får et tips om at Fabian Stang eller andre av hans kaliber har oppført seg kritikkverdig, kommer til å skrive artikkelen ferdig, legge den i publiseringssystemet for nettutgaven, ringe for en kommentar som skrives rett inn i teksten – og så trykke «publiser» før den anklagete får så mye som åpnet Facebook.

Er det grunn til å klandre Fabian Stang for at han kom Dagbladet i forkjøpet? Nei. Finnes det en generell etikk som tilsier at den som frykter en skandale ikke bør forsøke å dempe virkningene, slik Anders Cappelen påstår? Nei. Blir den presseetiske kvaliteten bedre av at andre følger Fabian Stangs eksempel? Nei. Hva kan vi så lære av denne saken? At journalistikk også er et spill hvor den som har jukset, innimellom likevel vinner.

Oppgaver

Generelt