Fagstoff

I EUs indre marked

Publisert: 01.09.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Videoressurser

 

Landbruksnæringens holdninger til EU

 

  Fiskerinæringens holdninger til EU

 

Vidar HelgesenVidar Helgesen ble Norges første europaminister i 2013. Hans oppgave blir å koordinere Norges interesser på blant annet landbruk- og fiskeriområdet.

Landbruk et og fiskerinæringen er to av de viktigste bærebjelkene i Norges. Men de markerer to ytterpunkter i vårt forhold til Europa.

Selv om to folkeavstemninger har bidratt til å holde Norge foreløpig ut av EU, har vi likevel fått tilgang til unionens indre marked gjennom vår deltakelsen i EØS-avtalen.

Siden EØS-avtalen ikke er inkludert i EUs felles marked for landbruk og fiskerivarer (CAP- og CFP-avtalene), står Norge fritt til statå utføre sin egen politikk på disse områdene.

Skjermer egen landbruksindustri

CAP

Common Agricultural Policy (CAP) er EUs felles jordbrukspolitikk.


CAP ble etablert på 1950-tallet for å øke produktiviteten i landbruket, sikre tilbud av landbruksprodukter til fornuftige priser, samt heve levestandarden for bøndene.

 

Subsidiene i CAP garanterer produsenter en minimumspris for produktene.

 

Avtalen har blant annet fått kritikk for at subsidier til EU-bønder gjør det vanskelig for produsenter i utviklingsland å komme inn på markedet.

 

I 2013 utgjorde CAP 43 prosent av EUs totale budsjett.

Norge, EU-landene og de fleste andre utviklede land har systemer for å regulere markedet for landbruksvarer. For å skjerme norske landbruksprodukter innførte den forrige regjeringen prosenttoll på enkelte grupper ost, samt storfekjøtt og lammekjøtt.

EU reagerte kraftig på den nye tollen, som brakte med seg avgiftsøkninger for de europeiske matvareprodusentene. Norge ble beskyldt for proteksjonisme og for brudd med EØS-avtalens intensjon om mer frihandel med disse produktene.

Ost og vinOstetollen består. Den nye regjeringen ønsker å reversere tollendringene, men de har ikke flertall for sitt syn.

Utenfor, men ikke upåvirket

Selv om Norges politikk står utenfor både CAP og CFP, blir Norges landbruks- og fiskeripolitikk påvirket på en rekke områder. EØS-avtalens utvidelse om matsikkerhet og veterinære forhold sikrer også at Norge blir oppfattet som en seriøs aktør som imøtegår krav om hygiene, merking av produkter og andre tekniske krav. EØS-avtalen har også satt standarder på blant annet jordbruksmaskiner.

Når det gjelder fri flyt av varer, er europaminister Vidar Helgesen spent på hva resultatet av de kommende forhandlingene om en frihandelsavtale mellom EU og USA blir. Avtalen Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) kan bli ferdigforhandlet i løpet av 2014.

- Så lenge vi står utenfor EU, kan avtalen gi norske varer en mye vanskeligere konkurransesituasjon, sier han.

Verdifull arbeidskraft

Av de «fire frihetene» i EUs indre marked, fri bevegelse av varer, tjenester, kapital, og arbeidskraft, mener Helgesen at sistnevnte har spesielt stor betydning for Norge.

Jordbærplukkere fra Øst-Europa. SommerarbeidSesongarbeidere fra Øst-Europa plukker jordbær på gård i Nord-Trøndelag.

Fisk med innflytelse

Mens Norge altså har forsøkt å skjerme sitt eget landbruk, var fiskeeksporten en av hovedårsakene til at norske myndigheter på slutten av 1980-tallet ønsket tilgang til EUs indre marked.

Torben Foss, som er leder for sjømatsenteret i rådgivnings og revisjonsfirmaet PwC, skrev lagde i 2011 en analyse av Norges samarbeid med EU på fiskeriområdet i forbindelse med Europautredningen.

Han mener at en egen norsk Europaminister ikke leses som annet enn et signal til EU om at dette feltet igjen står sentralt i regjeringens arbeid. Men han understreker at striden om norsk fiskerinærings forhold til Europa strekker seg langt tilbake i tid.

Stem nei!

Striden om norsk fiskerinærings forhold til Europa strekker seg langt tilbake i tid. I 1972 trålet denne fiskeskøyta norskekysten for å spre materiell om hvorfor Norge bør si nei til EF.

Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet, 1972

– Fisk har hatt mye å si for de to EU-avstemningene våre. I 1972 gikk fiskeriminister Knut Hoem av da han mente at forhandlingsresultatet med EF ikke inneholdt garantier om at norske fiskere hadde enerett til fiske innenfor fiskerigrensen på 12 nautiske mil. Hans avgang førte nok til at en god del gikk fra et ja til et nei-standpunkt, sier Foss.

Han mener en lignende skepsis til å gi fra seg den formelle eneretten til alt fiske innenfor den økonomiske sonen på 200 nautiske mil også preget avstemningen i 1994.

Selv om øvrige avtaler gjennom eksempelvis Verdens handelsorganisasjon og EFTA kommer Norge til gode i Europa, mener Foss at EØS-avtalens betydning for Norge, spesielt på fiskeriområdet, er helt vesentlig.

Uenighet for fiskerisektoren

– EØS-avtalen ga ikke norske fiskeprodukt den frie-markedsadgangen som var det opprinnelige målet. I torskesektoren fikk en imidlertid en god løsning ved at praktisk talt alle tollsatser forsvant. Det har betydd mye for å gjøre livet lettere for de få filetfabrikkene vi fremdeles har igjen i Norge, sier Helgesen.

Filetfabrikk

Uløste spørsmål

20 år etter at EØS-avtalen trådte i kraft er det fortsatt utfordringer som må løses. Det hersker uenighet om i hvor stor grad de fire frihetene i EØS-avtalen egentlig gjelder for fiskerisektoren.

De spørsmålene er det dagens ungdom som må løse. Foss mener det er viktig for nye generasjoner å ta stilling til EU-relasjonen.

– Snart vil et flertall av velgerne ikke ha deltatt i folkeavstemningen i 1994. Slik EØS-avtalen har utviklet seg, har vi måtte akseptere at EU-institusjonene – uten vår formelle deltakelse – tar standpunkt til hvordan vi på mange områder skal leve livene våre i Norge. Hver generasjon må avveie om dette er et riktig valg.

Oppgaver