Fagstoff

Yrkesetikk i mediene

Publisert: 20.08.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Denne videoen er laget av TV 2 for Kampanjen for journalistikken. 

Undervisningsopplegget er laget i samarbeid med Kampanjen for journalistikken.

Sjekk om du fikk med deg det som ble fortalt i videoen, før du går videre.

 

Vær Varsom-plakaten beskriver journalistikkens samfunnsoppdrag. Plakaten ble første gang vedtatt i 1936, men blir jevnlig justert i samsvar med utviklingen i samfunnet.

Hvem har laget Vær Varsom-plakaten?

Norsk Presseforbund vedtar retningslinjene i Vær Varsom-plakaten. Retningslinjene ble for første gang vedtatt i 1936, og det gikk 20 år før det ble en ny endring i 1956. Etter det har plakaten blitt revidert flere ganger, og siste revisjon fant sted i juni 2013. Vær Varsom-plakaten endres fordi samfunnet endrer seg. Hva en journalist skal være, og hvilken rolle mediene bør ha i samfunnet, er stadig oppe til diskusjon, og slett ikke alle er enige. Samtidig har alle journalister og redaktører forpliktet seg til å følge de felles etiske retningslinjene som presseforbundet har vedtatt.   

Innholdet i Vær Varsom-plakaten

Journalistenes yrkesetikk gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling av informasjon til presentasjon av det journalistiske materialet.

Plakatens første kapittel handler om at ytringsfrihet og informasjonsfrihet er helt avgjørende for at et demokrati skal fungere. Får vi ikke uttrykke oss fritt, og har vi ikke fri tilgang til informasjon, hjelper det ikke at vi kan stemme ved valg. Da vil vi ikke kunne vite hvilke valgmuligheter vi har. Det journalistiske oppdraget blir dermed både å slippe ulike samfunnsaktører til orde, og å sette dagsorden og bestemme hvordan saker skal vinkles. Det gjør at journalistene har stor makt, og med makt følger ansvar. Derfor må journalistikken være til å stole på.

I plakatens andre kapittel stilles krav til integritet og ansvar. Idealet er at en journalist skal følge sitt samfunnsoppdrag og ikke la seg presse eller påvirke til å ta andre hensyn. Journalisten må ha et kritisk forhold til sine kilder og alltid huske på at kilden kan ha en egen agenda. 

Samtidig skal journalisten også opptre hensynsfullt overfor sine kilder. Om det kan vi lese i plakatens tredje kapittel. Her heter det at journalister som hovedregel skal være åpne om sine kilder, men at det av og til kan være nødvendig å verne om kildene av hensyn til andre eller fordi kilden trenger beskyttelse. Slikt kildevern er viktig for en journalist. Noen ganger ønsker politi og rettsvesen at journalister skal fortelle hvor de har sine opplysninger fra, men det pleier ikke journalister og redaktører å gi fra seg. Det er også i dette kapittelet du finner regler for bruk av skjult mikrofon.  

Det fjerde og siste kapittelet tar for seg reglene for publisering. Valg av vinkling, bilder og overskrift er med på å styre hvordan publikum oppfatter en sak. Måten man framstiller en sak på er derfor ikke uvesentlig. Det er også i dette kapittelet du finner punktet om tilsvarsrett, som handler om at dersom en person beskylder en annen for noe, så skal man sørge for at den andre får lov til å svare på anklagene. I tillegg skal man være varsom i omtale av barn og mennesker som er i sårbare situasjoner, samt unngå å forhåndsdømme mennesker som kan ha gjort noe galt.  

Pressens Faglige Utvalg

Pressens Faglige Utvalg (PFU) består av sju medlemmer. Det er de som bestemmer hvilke saker som er brudd på Vær Varsom-plakaten, og hvilke som er innenfor regelverket. Fire av medlemmene er journalister og redaktører. Det er derfor man sier at pressen dømmer seg selv og har selvjustis. Men samtidig har pressen invitert inn tre personer som skal representere allmennheten, det vil si «alle andre». Samtidig er ikke dette hvem som helst, men mennesker man mener har ekstra gode forutsetninger for å forstå publikums side av saken. En er filosof, en annen er kommunikasjonsrådgiver, en tredje er forfatter. 

Hva er oppgaven til Pressens Faglige Utvalg (PFU)?

Sammen diskuterer medlemmene i PFU innsendte klager og avgjør hvorvidt de er brudd på pressens etiske regelverk eller ikke. Hva skjer hvis man blir felt i PFU? Det er viktig å vite at konsekvensen av å bli felt av PFU verken er straff eller bøter, men rett og slett å fortelle til publikum at PFU mener at de har brutt reglene i Vær Varsom-plakaten. Selve uttalelsen fra PFU må publiseres, enten ved å trykkes eller leses opp. Å bli dømt av PFU kan bidra til å skape et inntrykk av at man ikke er profesjonell nok eller til å stole på. Når vi vet hvor viktig troverdighet og tillit er for mediene, forstår vi at dette er noe man tar alvorlig i redaksjonene. 

Hvem har det øverste ansvaret for det som publiseres?

Det er redaktøren som har det øverste ansvaret for det som publiseres. Derfor er det ikke den enkelte journalisten som blir felt i PFU, men avishuset, mediehuset, TV- eller radiokanalen. Så blir det redaktørens ansvar å gå gjennom hva som har gått galt, og hva man kan gjøre for å unngå feil i framtiden. 

Hvilke oppgaver har sekretariatet?

I tillegg til de sju medlemmene i PFU, møter det personer som er ansatt av Norsk Presseforbund til å forberede sakene. Mange av klagene handler om kompliserte forhold, og man trenger ekstra tid til å undersøke den, se den fra ulike sider og vurdere den opp imot reglene i Vær Varsom-plakaten. Dette er oppgavene til sekretariatet, som forbereder sakene i forkant av møtene. Dette gjør det lettere for medlemmene i PFU til å ta en god beslutning.

Relatert innhold

Aktuelt stoff

Generelt