Fagstoff

Bakteriers ytre strukturer

Publisert: 23.06.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Salmonellabakteria – tegnet

Bakterier er prokaryote organismer, og enklere bygd enn eukaryote celler, men mangfoldet av former og levesett er stort. De fleste bakterier er encellede, men noen danner kolonier hvor cellene samarbeider om enkelte oppgaver. Bakterier har cellevegg (få unntak), men ingen har membranomsluttede organeller, og DNAet ligger nakent i cytosol.

E. coli hører med i den naturlige tarmfloraen der den bidrar i fordøyelsen hos mennesker og andre dyr. Colibakterier kan også prEscherichia coli (E. coli). Bakterien er tegnet med gul kapsel, gule flageller og trådformede utvekster, rød cellevegg, grønn membran, lyseblå ribosomer og blått DNA. 

 

Nærbilde av cellevegg hos bakterie.Gram-negative bakteriecellevegger har en ytre og en indre membran, med transportproteiner (grønne). Disse er skilt av et tynt lag med peptidoglykan. Overflaten på den ytre membranen består av lipider og karbohydrater (utvekster).    

Bakteriens cellevegg

Bakterier har en cellevegg som omslutter cellemembranen og stabiliserer fasongen til bakterien. Veggens evne til å motstå trykket i cella hindrer bakterien i å sprekke, når mengden oppløste stoffer gjør at det osmotiske trykket blir høyt. For eksempel kan Escherichia coli ha 2 atmosfærers trykk.

Celleveggen hos bakterier er hovedsakelig bygd opp av peptidoglykan, og er helt forskjellig fra cellevegger hos planter og sopp. Peptidoglykan finnes i over 100 varianter, men består alltid av to karbohydrater kryssbundet til aminosyrer.

Nærbilde av bakteriecellevegg med tykt lag av peptidoglykan.Gram-positiv bakteriell cellevegg består av et tykt lag med peptidoglykaner. Under ligger cellemembranen med transportproteiner (grønne). Den ytre overflaten er ofte et proteingitter (grønne kuler) og gjerne et karbohydratholdig slimlag.For at de små bakteriene skal bli lettere å studere i mikroskop, er det vanlig å farge dem med ulike metoder. Fargen er også til hjelp i klassifiseringen.

Bakterier kan inndeles i to hovedgrupper, Gram-positive (G+) og Gram-negative (G-), etter om de lar seg farge ved en metode som ble beskrevet i 1884.

 

Gram-positive bakterier har cellevegg med ett tykt lag av peptidoglykaner som tar til seg farge. Celleveggen til gram-negative bakterier er komplisert bygd med flere lag, og lar seg ikke farge like lett.

Snitt gjennom cellevegg hos to typer bakterier.  

En tegnet kjede av bakterier i et slimlag.Streptokokker (gram-positive). Det gel-lignende slimlaget som omgir bakteriene beskytter patogene stammer mot immunsystemet. Disse kan forårsake sår hals, betennelse i mandlene, skarlagensfeber og sårinfeksjoner.   

 

 

Salmonellabakterier beveger seg med flimmerhår.   

 

 

Tegning av to bakterier som utveksler arvestoff.Bakteriell konjugasjon. Disse bakteriene har både festetråder (fimbrier) og sexpilus. 

Slimkapsel

Bakterier er ofte omsluttet av en karbohydratholdig slimkapsel som skilles ut av celleveggen. Kapselen beskytter bakterien mot omgivelsene, blant annet fordi immunforsvarets celler ikke gjenkjenner bakterien gjennom slimlaget.

Flageller

Noen bakterier kan bevege seg ved gliding på faste underlag og ved gassbobler i væsker, men den vanligste bevegelsesmåten er ved hjelp av flageller (svingtråder).
tegning av fire måter flageller kan være festet på.Antall og plassering av flagellene er karakteristisk for bakteriearten.Bakterieflagellene er tynnere og enklere bygd enn de som finnes hos eukaryoter, men er den mest kompliserte av organellene hos bakterier. Flagellene er spiralformede og består av proteinet flagellin. Festene gjennom vegg og membran, sørger for en roterende bevegelse.

Stavformede og spiralformede bakterier kan ha flageller som er flere ganger lengre enn organismen, og gjør dem i stand til å svømme en avstand som er mange ganger bakteriens lengde per sekund. Evnen til bevegelse øker overlevelsesmulighetene fordi det gjør bakteriene i stand til å flytte seg mot gunstigere miljø.

Trådformede utvekster

Mange bakterier har hårlignende strukturer (fimbrier) på sin overflate. Noen av disse hjelper bakterien med å feste seg til overflaten på celler, slik at de kan starte en infeksjon.

Andre utvekster er de rørformede sexpilus som brukes til å overføre arvestoff mellom bakterier ved konjugasjon.

Relatert innhold