Fagstoff

Prokaryote organismer – bakterier

Publisert: 18.06.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Prokaryoter: arkebakterier og eubakterier

Prokaryote organismer er de mest tallrike på jorda, og de finnes i alle miljøer. Selv om de er svært små, er den samlede biomassen til prokaryotene antakelig større enn for eukaryotene. Bakterienes tilpasningsevne, hyppige utveksling av gener og raske formering ved gunstige forhold, er viktige årsaker til deres suksess. Prokaryote celler spiller viktige roller i alle kretsløp og i vår kropp, men noen er årsak til sykdom.

Flere typer bakterier i jord.Bakterier i en komposthaug. En skje med jord inneholder cirka 10 milliarder bakterier, og det er omtrent én million bakterieceller i en milliliter ferskt vann. De fleste bakterier er livsviktige for kretsløp i naturen ved at de gjør næringsstoffer tilgjengelig for andre organismer, og hindrer at dødt materiale hoper seg opp.   

 

 

Tegning av ulike bakterieformer: runde avlange, spiralgormede og flere i rekke og i en klump.Bakterier kan blant annet sorteres etter utseende. Her er et utvalg av noen vanlige former.  

 

 

 

Røde runde bakterier.Varmeelskende arkebakterier har et enzym som kan fungere opp til 135 grader celsius.  

 

 

 

Rustrød bekk mellom steiner.Syreelskende arkebakterier i Rio Tinto (Spania) farger vannet rødt.  

Bakterier

Tre domener: Eubakterier, Arkebakterier og Eukaryoter. Prokaryotene er encellede organismer uten cellekjerne. Vi finner prokaryote mikroorganismer i to av livets tre domener: eubakterier og arker.

Bakterier finnes i store mengder over alt i naturen; i jord og vann, på hud, slimhinner og i fordøyelseskanaler hos dyr. Det er beskrevet over 10 000 arter som deles inn i slekter, familier og ordener, men mange er fremdeles ukjente.
Illustrasjon av utallige bakterier  i rekke på en millimeter.Hvis det hadde gått an å legge bakterier etter hverandre, ville det blitt plass til mellom 500 og 4000 etter hverandre på én millimeter.Bakterier er svært små organismer med en bredde som varierer fra 0,25 til 2 μm og en lengde fra cirka 1 til 3–400 μm (1 μm = 0,001 mm). 

Eubakterier – ekte bakterier

Eubakterier (ekte bakterier) er det eldste og mest mangfoldige av alle domener. Fossiler viser at de ekte bakteriene fantes på jorda allerede for 3,5 milliarder år siden. Eubakteriene har ribosomer som er mindre enn ribosomene hos arker og eukaryoter. Dette kan tyde på at arkene kom senere.
Eubakterier finnes omtrent over alt. De aller fleste av disse er nyttige eller harmløse, men noen forårsaker sykdom.

Bakterievekst etter håndavtrykk på agar.  I og på en menneskekropp er det cirka 10 ganger flere bakterieceller enn menneskeceller, men siden de er så små, utgjør de kanskje ikke mer enn 2–3 kg for en voksen person.

 

Arker – urbakterier (ekstremofile bakterier)

Arkebakterier er mikroskopiske encellede prokaryote organismer. De er svært like eubakteriene når vi ser på dem i mikroskop, men de er både genetisk og biokjemisk forskjellige fra eubakteriene, og ligner mer på eukaryoter.

Grunnen til at de betegnes som «arke» (gresk – gammelt) eller urbakterier, er at de lever i ekstreme miljøer, som kan minne om tilstandene tidlig i jordas historie. Tidligere trodde man at disse var de første organismene på jorda.

Nærbilde av cellevegg.Celleveggen hos arkebakterier er bygd på en annen måte enn hos eubakterier. Den inneholder strukturer som beskytter mot ekstreme miljøer. Arkene finnes hovedsakelig der hvor andre organismer ikke klarer å leve. Vann med svært høyt saltinnhold, varme kilder, oljereservoarer og inne i fjell, er eksempler på ekstreme habitater hvor det finnes arker. Mange arkebakterier, som de metanproduserende som lever i myrer og i tarmene hos dyr, hverken trenger eller tåler oksygen.

Arkene er oftest kjemotrofe og derfor uavhengige av sollys og livet på jordoverflaten. Det finnes ikke sykdomsfremkallende arkebakterier, og ingen av dem er kjent for å være giftige.

I følgende sider blir det lagt mest vekt på eubakterier med tanke på oppbygning, formering og roller i og rundt oss.

Relatert innhold

Faglig