Fagstoff

Nasjonal Samling – deltakelse og rekruttering

Publisert: 14.05.2014 (10:37), Oppdatert: 17.09.2014 (12:05)

Nasjonal Samling (NS)

Politisk parti stiftet i 1933 av Vidkun Quisling.

 

Sterkt preget av fascisme og etter hvert nasjonalsosialisme. I partiet gjaldt "førerprinsippet".

 

Partiet fikk ingen stortingsmandater ved valgene på 1930-tallet.

 

Den 25.9.1940 erklærte okkupasjonsmakten NS som det eneste lovlige partiet i Norge.

 

Hirden

Ved siden av de mer vanlige partiorganer hadde NS også egne halvmilitære tropper, Hirden, etter italiensk og tysk mønster.

Hirden defilerer foran Vidkun Quisling på Karl Johans gate 25. sep. 1942 Hirden defilerer foran Vidkun Quisling på Karl Johans gate 25. sep. 1942   

Nasjonal Samling (NS)

Det politiske partiet Nasjonal Samling (NS) ble stiftet i 1933 av Vidkun Quisling. Den 25.09.1940 gjorde den tyske okkupasjonsmakten NS til Norges eneste lovlige parti. Gjennom fem krigsår forsøkte partiet å "nyordne" det norske samfunn i tråd med sin ideologi.

I løpet av de aller første dagene av okkupasjonen tok tyskerne kontroll over aviser og kringkasting, kino og teater ved hjelp av sensur. Medlemmer av Nasjonal Samling (NS) hjalp dem etter hvert med det. Men hvordan fikk man rekruttert medlemmer til NS?

Vidkun Quisling

Quisling, Vidkun, 1887–1945, offiser og politiker.

 

Forsvarsminister i Bondepartiregjeringen 1931–33.

 

Stiftet Nasjonal Samling (NS) i 1933.

 

Utførte statskupp 9. april 1940, der han proklamerte seg selv som statsminister, men måtte trekke seg tilbake 15. april etter tysk press.

 

Okkupasjonsmakten erklærte likevel i september 1940 NS som landets eneste lovlige parti.

 

Ble utnevnt til "ministerpresident" og sjef for en "nasjonal regjering" av ministre som alle var medlemmer av NS, den 1. februar 1942.

 

Dømt til døden som landsforræder og henrettet ved skyting den 24. oktober 1945.

Fascismen slår rot

Mellomkrigstidens Europa var preget av frammarsjen av nazistiske og fascistiske bevegelser. Nasjonal Samling kan sees som en norsk utløper av dette. Fascismen var preget av sterk nasjonalisme, arbeiderfiendtlighet, kommunistfrykt, rasisme og anti-semittisme, og den var anti-demokratisk, militaristisk og imperialistisk. Denne politiske retningen slo gjennom i europeiske land som tapte første verdenskrig i 1918, eller der demokratiet var kvalt alt før det fikk en sjanse.

NS vokser raskt etter okkupasjonen

Før okkupasjonen var NS et lite parti, men etter tyskernes okkupasjon økte medlemsmassen betydelig. Partiet mottok også økonomisk støtte fra statskassen. Dette gjorde det mulig å bygge opp et stort partiapparat. Det høyeste medlemstallet oppnådde partiet i 1943 da det hadde 43 400 medlemmer.

Middelklassen

Nasjonal Samling var under okkupasjonstiden sammensatt av folk fra hele befolkningen, men middelklassen var sterkest representert. Medlemsmassen hadde i gjennomsnitt høyere utdanning enn resten av befolkningen. Andelen av funksjonærer og forretningsfolk var høyere enn blant de øvrige innbyggerne. Sammenlignet med andre partier hadde NS en stor kvinneandel, én av tre NS-medlemmer var kvinner. Dette gjaldt også for ungdommen, over 30 prosent var under 30 år i årene 1940–45.

NS-folk i ledende posisjoner

Fra denne gruppen skulle det rekrutteres menn til å lede og kontrollere alle viktige institusjoner i samfunnet, unntatt handels- og industribedrifter. Høsten 1940 utnevnte det NS-ledede Innenriksdepartementet et NS-medlem som ny fylkesmann. Så ble det kommunale selvstyret avskaffet, og nye ordførere skulle styre etter førerprinsippet. Det betydde at de tok alle kommunale beslutninger selv og var ansvarlige bare overfor fylkesmannen, ikke overfor innbyggerne. Andre ledere i offentlig forvaltning ble skiftet ut med NS-folk etter hvert, som politimester og politiinspektører, rektorer, brannsjef – like til biskopen i Nidaros.

Plakat som reklamerer for hirdenDet var viktig å verve folk til hirden.

 

Obligatorisk medlemskap:

«Enhver norsk gutt eller gjente skal for sin nasjonale oppdragelses skyld og for å tjene sitt folk og fedreland tjenstgjøre i N.S. Ungdomsfylking.»

Jentehird og guttehird

Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF) var inndelt i en guttehird og jentehird. Navnet hird skulle knytte organisasjonene til gammel norrøn tradisjon og vikingtid. I Guttehirden var det egenskaper som mot og hardhet som gjaldt. Jentehirden, eller Gjentehirden som de skrev, var opptatt av tradisjonelle kvinnelige verdier. De som ønsket å melde seg inn i ungdomsbevegelsen til NS, måtte fylle ut et skjema med mange punkter. Der måtte man bevise at man var av arisk avstamning og ikke hadde jøder i familien.

I februar 1942 ble medlemskap i NS Ungdomsfylking gjort obligatorisk, og dette ble formidlet fra Kirkedepartementet. Dette vakte sterke reaksjoner blant lærere og foreldre.

Hirden masjerer

I løpet av sommeren 1940 ble alle andre politiske partier enn Nasjonal Samling forbudt. Ut over høsten opptrådte partiets kamporganisasjon, «Hirden», stadig mer truende i bygatene der de marsjerte rundt i sine svarte uniformer. Etter at publikum hadde begynt å pipe etter en tysk propagandafilm ble vist som forfilm i Verdensteateret i Trondheim, gikk Hirden løs på folk de mente hadde deltatt i dette. De provoserte også til bråk i Studentersamfundet for å få avsatt formannen der.