Fagstoff

Skolegang under krigen

Publisert: 02.05.2014 (13:40), Oppdatert: 20.08.2014 (09:30)

Stengte skoler

Tyskerne beslagla en rekke skolebygg i Trondheim og Strinda for å bruke dem som militærforlegninger allerede fra 9. april. Det gjaldt både barneskoler og realskoler og gymnas i Trondheim sentrum.

 

Noen skoler var beslaglagt under hele krigen, noen for kortere perioder. Noen ble frigitt for senere å bli rekvirert på nytt.

 

Dette førte til sporadisk og mangelfull skolegang så lenge krigen varte.

 

 

 

Avisutklipp provisorisk undervisning TrondheimAvisutklipp om provisorisk undervisning Trondheim. Klikk på bildet og bruk lupen for å lese teksten.

 

 

Mangel på ved

I de store byene i Norge var det mangel på brensel. Dette bildet viser vedhogging midt på Karl Johans gate i Oslo vinteren 1944I de store byene i Norge var det mangel på brensel. Dette bildet viser vedhogging midt på Karl Johans gate i Oslo vinteren 1944. 

Avisutklipp om gymnasieundervisningen i Trondheim i 1940Avisutklipp om gymnasundervisning Trondheim 

Da det var krig i Trondheim

Da skolen begynte igjen etter sommeren 1940, var fortsatt skolene ikke frigitt. Det ble leid tretti forskjellige lokaler i byen slik at elever i den sjuårige grunnskolen kunne få undervisningen sin.
De skolebygg som fikk være i fred, måtte utnyttes maksimalt, både ved at timetallet ble skåret ned på, og ved at mange fikk undervisning om ettermiddagen. Men også andre lokaler ble brukt rundt i byen. I Strinda ble det til dels undervist i private hjem.

Bymarka

De fleste elevene ble sendt ut av sentrum til såkalte evakueringsskoler. Våren 1940 fantes det flere slike skoler blant annet i Bymarka, hvor det ble undervist til sammen 400 elever. 140 av disse hadde sine undervisningslokaler i Lian-restauranten, i enden av Gråkallbanen.

Fellesskap

I de provisoriske lokalene var det både oppfinnsomhet, pågangsmot og lærelyst. De vanskelige forholdene førte til sterkere nærhet og fellesskap mellom elever og lærere. Elevene som gikk på realskolen (2–3 år etter grunnskolen) og gymnaset (3 år etter realskolen), måtte også flytte inn i provisoriske undervisningslokaler våren 1940.

Lange skoleferier på grunn av vedmangel

Juleferien 1940 ble utvidet til å gjelde fram til 20. januar det første krigsåret. Årsaken var den vanskelige brenselssituasjonen. Det ville ikke være mulig å varme opp undervisningsrommene nok når vinteren var på det kaldeste. Barna måtte gjerne ha med seg en vedkubbe hjemmefra i skolesekken hver dag. Brenselsferie ble snart innført i de kaldeste månedene (og vintrene var svært kalde i førtiårene!), da mangelen på brensel var stor.

Tyske forordninger

En tysk soldat slår opp kunngjøringen Falkenhorsts proklamasjon, i Trondheim 9. april 1940.En tysk soldat slår opp kunngjøringen «Falkenhorsts proklamasjon», i Trondheim 9. april 1940.  

 

 

NS-stevne i Trondheim i 1942. Unghirden tar avskjed med Quisling på jernbanestasjonenNS-stevne i Trondheim i 1942. Unghirden tar avskjed med Quisling på jernbanestasjonen.  

Russefeiring og 17. mai-feiring forbudt

17. mai- og russefeiring var forbudt, men alt var ikke bare uhygge i skoleårene likevel. Gymnassamfunnene holdt svært godt besøkte møter fram til høsten 1944. Foredragene måtte være politisk nøytrale, og de fleste av dem ble holdt av lektorer fra byens realskoler og gymnas. Etterpå var det debatt som både elever og lærere deltok i. På grunn av danseforbudet var den faste programposten «kunstnerisk» dominert av klassisk musikk – framført av elever eller av profesjonelle krefter – og opplesning av skuespillere fra Trøndelag teater. Russefester kunne arrangeres privat eller på mer eller mindre illegale sammenkomster på lagshytter i Bymarka eller på Flakk. Russerevyer forekom også.

Blendingsbestemmelser

Under krigen var det strenge restriksjoner på blending av vinduer. Det var viktig å ikke slippe ut lys. Gatelys var heller ikke tillatt på grunn av frykt for flyangrep. Foreldrene var derfor bekymret for de minste elevene når høstmørket kom. De ønsket ikke at de små skulle ta seg fram i en mørklagt by morgen og kveld. Skolestyret forsøkte å løse problemet ved å korte ned på skoledagen.

Skoleelever skadet av granatsplinter

I februar 1941 ble et engelsk fly skutt ned over Trondheim, og granatsplinter fra flyet traff åtte elever i skolegården på Berg skole. Elevene var i ferd med å gå inn i tilfluktsrommet da ulykken skjedde. En elev døde senere av skadene. En av årsakene til ulykken var at elevene ikke kom seg fort nok i tilfluktsrommet når alarmen gikk. Det ble rettet stor oppmerksomhet mot sikkerheten til barna etter ulykken, og skolene gjennomførte flyalarmøvelser.