Fagstoff

Fotografiet som historisk kilde

Publisert: 02.05.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Fotografiets historie

Se Petter Larsens videoforelesning Fotografiets historie i Norge.

Jente som fotograferer 

Ser kameraet alt?

Fotografier blir vanligvis brukt som illustrasjoner i historiske bøker. Men fotografier kan også brukes som historiske kilder på lik linje med skrevne dokumenter. Vi må da vurdere fotografiet kildekritisk på samme måte som alle andre typer kilder.

Kameraet fanger inn og bevarer objektet for ettertiden. Vi kan si at «kameraet ser alt», men vi kan ikke uten videre gå ut ifra at opplysninger på et eldre fotografi er historisk riktige. For eksempel var kameraene på 1800-tallet ikke gode nok til å kunne ta bilder inne i et mørkt rom. Løsningen ble å flytte motivet ut i sola. De kunne heller ikke ta bilder av motiv i bevegelse. Motivet måtte stå stille. Derfor kan eldre fotografier ofte virke kunstige og stive for oss i dag.

Vi må med andre ord hele tiden stille kildekritiske spørsmål og prøve opplysningene fra fotografiet mot opplysninger vi kan hente ut av andre kilder.

Ekte eller falskt?

Lenin og Trotskij i Moskva i 1920Lenin og Trotskij i Moskva i 1920

 

Lenin på talerstolen i Moskva i 1920Trotskij falt senere i unåde hos makthaverne. På dette fotografiet er er Trotskij fjernet og erstattet med fem trappetrinn. 

Hensikten med bildet

Fotografen kan ha hatt en bestemt mening med å ta fotografiet akkurat slik det ble tatt. Vi kan i utgangspunktet skille mellom ulike motiver med ulike formål:

  • Det presenterende fotografi, der fotografen ønsker å dokumentere hvordan noe og noen så ut akkurat der og da.
  • Det berettende fotografi, der fotografen prøver å vise noe som hendte akkurat da, og fortelle om dette.

For å kunne bruke et fotografi som en historisk kilde må vi bestemme fotografiets opphav, innhold, troverdighet og brukbarhet.

Er fotografiet ekte?

Det første vi må gjøre er å avgjøre om fotografiet er hva det ser ut til eller gir seg ut for å være. Hvem var fotografen, når og hvor ble bildet tatt? Vi må sette fotografiet inn i en større sammenheng. Er bildet retusjert eller forfalsket på annen måte? For å bestemme fotografiets opphav stiller vi spørsmålene om når og hvor, hva, hvem og hvordan.

Hva forteller bildet?

Deretter ser vi nærmere på hva fotografiet inneholder. Først registrer vi bare hva som vises, så må vi prøve å tolke innholdet.

Hvorfor tok fotografen dette bildet? Hvis man ikke vet noe om den historiske sammenhengen, er det lett å legge til egen informasjon, basert på personlige erfaringer, i et forsøk på å gi fotografiet en mening. Dette kan føre til helt forskjellige tolkninger av samme bilde.

tomme bilderammerKlikk på bildet for å se en større versjon.

Eksempel

  • Se nøye på bildet til høyre. Beskriv kort hva du ser.
  • Hvorfor tok fotografen akkurat dette bildet, tror du?

Uten mer informasjon er det vanskelig å tolke dette bildet. Hensikten til fotografen kan være hva som helst. Bildet i seg selv viser bare noen tomme kunstrammer på en vegg. Var meningen å dokumentere et kunsttyveri?

Heldigvis har arkivskaper (NTBs krigsarkiv) skrevet en forklarende tekst bakpå bildet: «Våren 1940. Tysk innflytelse i Norge. Slik så Nasjonalgalleriet ut i dag; alle malerier er fjernet fra veggene.»
Nå gir bildet mer mening. Vi vet når og hvor fotografiet er tatt. Og dette igjen kan hjelpe oss med å forstå hvorfor fotografen valgte å ta dette bildet.

  • Se på bildet en gang til. Beskriv på nytt hva du ser, i lys av hva du nå vet.
  • Hva forteller bildet oss nå?

Når vi har stilt alle de kildekritiske spørsmålene og fått svar på disse, er neste spørsmål om vi faktisk kan bruke fotografiet som kilde til det vi lurer på. Kan vi bruke dette fotografiet når det gjelder akkurat det historiske problemet vi er opptatt av? Eller forteller det alt om noe helt annet, og ingenting om akkurat det vi lurer på?