Oppgave

Visste NS hva som skjedde med jødene ?

Publisert: 02.05.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Begreper

Primærkilde

– det originale historiske materialet (dokumenter, bilder, brev m.m.) som historikeren bygger sine framstillinger på.

 

Sekundærkilde

– bygger på en primærkilde, og er en tolkning av denne. Eksempel her er læreboka i historie.

 

 

Butikkvindu påmalt ordene jøde stengtJødehatet kom tydelig til uttrykk i Oslo under okkupasjonen. 

Var det mulig å ikke vite?

Visste Nasjonal Samling (NS) hva som skjedde med jødene etter at de ble deportert fra Norge? Denne diskusjonen kan selv ikke historikere enes om. Hva mener du?

Før du svarer på oppgavene, bør du lese fagartikkelen Hva er en kilde. Du finner artikkelen nederst på sida under Fagstoff.

Oppgave 1 – Brevet fra Halldis Neegård Øsbye

Halldis Neegård Østbye var et kjent og aktivt medlem i Nasjonal Samling (NS) under krigen. Den 7. oktober 1942 skrev hun et brev til ministerpresident Quisling angående jødespørsmålet i Norge. En måned etter at Quisling mottok brevet, ble deportasjonen av de norske jødene iverksatt.

Dette brevet ble brukt som et av flere fellende bevis mot henne i krigsoppgjøret etter krigen, og resulterte i at hun ble dømt til sju års fengsel. Deler av brevet er streket under med rødt. Det ble gjort i forbindelse med rettsoppgjøret.

 

Les brevet, gjerne hele, men minimum de fem feltene vi har markert med blå kant. Det beste inntrykket får du selvsagt om du tar deg tid til å lese hele brevet. Brevet er skrevet og undertegnet Halldis Neegård Østbye.

 

Besvar følgende spørsmål:

 

  1. Hva slags kilde er dette? Primær eller sekundær?
  2. Når ble brevet skrevet?
  3. Hvem er avsender og hvem er mottaker av dette brevet?
  4. Hva handler brevet om?
  5. Hvorfor mener Halldis Neegård Østbye at eventuelle tiltak mot jødene i Norge bør "gjennomføres mest mulig i stillhet, og ettappevis?"
  6. Hvilke tiltak er det hun mener best bør utføres i stillhet?
  7. Hva tror du Halldis Neegård Østbye mente da hun skrev: «Det er en selvfølge at den endelige løsningen av jødeproblemene må gjennomføres uten sentimentalitet når det gjelder å sikre vårt eget folk, og Europa mot et nytt jødisk fremstøt»? Gi en kort begrunnelse.
  8. Hva tror du Halldis Neegard Østbye mente med å skrive: «Det er det samme som med dyrene. De skal drepes raskt og smertefritt, ikke seigpines. Det bør vel også gjelde jødene»? Gi en kort begrunnelse.
 

Oppgave 2 – Fylkesmannen i Hedmark

Neste kilde er en rapport fra fylkesmannen i Hedmark. Rapporten ble sendt til innenriksminister Hagelin i midten av august 1943. Brevet inneholdt en del kritikk av Nasjonal Samling (NS) og tyskernes framferd på flere punkter. Ikke lenge etter ba Quisling fylkesmannen om å søke avskjed, noe han også gjorde.

 

Originalen hos Riksarkivet er dessverre svært vanskelig å tyde. Les derfor heller utdraget fra rapporten som du ser under bildet av kilden, og besvar så følgende spørsmål:

 

  1. Hva slags kilde er dette? Primær eller sekundær?
  2. Hva slags brev er dette?
  3. Hvem skrev det, og til hvem?
  4. Når ble rapporten skrevet?
  5. Hva er fylkesmannen i Hedmark sin reaksjon på at de norske jødene ble arrestert og sendt ut av landet?
  6. Hvorfor tror du fylkesmannen ble bedt om å søke avskjed?
 

Oppgave 3 – Et tolkningsspørsmål

Nå skal du prøve å se disse to kildene i en større sammenheng. Historikere i Norge er uenige om Halldis Neegård Østbye og de andre som hadde stor innflytelse innen Nasjonal Samling (NS), visste hva som skjedde med de norske jødene etter at de ble sendt til Tyskland. De som kan gi oss et konkret svar på dette, lever ikke lenger. Vi kan derfor bare gjette oss til det, ved å lese de brev og fragmenter som fortida har etterlatt oss. Det er altså et spørsmål om tolkning. Historikerne strides om hvordan akkurat disse to kildene dere har studert i dag, skal tolkes.

 

To eksempler på tolkning:


Historiker A mener at kilde 1 i sin tid ble tolket feil. Spesielt legger han vekt på følgende setning: «Det er en selvfølge at den endelige løsning på jødeproblemet må gjennomføres uten sentimentalitet når det gjelder å sikre vårt eget folk, og Europa mot et nytt jødisk fremstøt.» Halldis Neegård Østbye nevner ikke noe om likvidering av jødene, kun utvisning fra Norge og Europa. Historiker A mener altså at Halldis Neegård Østbye ikke visste hva som virkelig skjedde med jødene etter at de ble sendt ut av Norge. Han viser også til kilde 2 for å bekrefte dette.

 

Historiker B er ikke enig. Han mener at kilde 2 viser at det kan hende at de lenger ned i NS-organisasjonen ikke visste hva som virkelig skjedde med de utviste jødene. Men dette i seg selv er ikke bevis nok for at Halldis Neegård Østbye ikke visste noe. Videre viser han til at man må se den uthevede teksten som historiker A viser til (side 3) i sammenheng med blant annet den uthevede teksten på side 2: «Alt det øvrige kan vel foregå mer i stillhet, anbringelse av jøder i konsentrasjonsleire osv. Uten offisielle forordringer» og den uthevede teksten på side 4: «Det er som med dyrene. De skal drepes raskt og smertefritt. Ikke seigpines. Det bør vel også gjelde jødene.» Historiker B mener at dette helt klart viser til at hun visste hva som skjedde med de norske jødene etter at de ble utvist fra Norge.

 

Hva er din tolkning? Besvar følgende spørsmål:

  1. Tror du Halldis Neegård Østbye visste om jødenes endelige skjebne i de tyske konsentrasjonsleirene? Begrunn svaret.
  2. Tror du fylkesmannen visste hva som skjedde med de norske jødene? Hvorfor? / Hvorfor ikke?

 

Gratulerer med et vel gjennomført kurs i kildekritikk!

 

 

Relatert innhold