Aktualitet

Eksamenstips: Internasjonale konflikter

Publisert: 07.05.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Ikon: eksamenstips

 

Eksamensperioden starter mandag 18. mai og siste muntligeksamen avholdes i slutten av juni.

 

NDLA hjelper deg før, under og etter eksamen.

 

Lykke til!

 

Ikon: nøkkelord  

  • autoritær
  • borgerkrig
  • flyktning
  • fredsforhandling
  • massakre
  • opprørere
  • sikkerhetsstyrker
  • stabilisering
  • terrorisme
  • væpnet konflikt

 

Ikon: favoritter  

 

Ikon: eksamenstips  

Trenger du bilder til din presentasjon?
Se bildegalleriet:
Internasjonale konflikter   

 

Syrisk jente i flyktningleir i Azaz nord for Aleppo

opprørspoliti

Spenningene mellom den vestlige verden og Russland har blusset opp i kjølvannet av Ukraina-krisen. I Midtøsten har opprørsgruppa Den islamske staten (IS) blitt en av de største sikkerhetstruslene det siste året.

Internasjonale konflikter i media

  • I fjor rykket russiske styrker inn på Krim-halvøya, og senere ble den autonome ukrainske republikken tatt opp som en del av Russland. Øst i Ukraina, der det bor mange som snakker russisk, har russiskvennlige separatister tatt kontroll over en rekke byer. Det ble meklet fram en fredsavtale for Ukraina i februar, med sikte på å stanse kampene mellom separatistene og ukrainske regjeringsstyrker. NATO og flere andre mener at Russland aktivt støtter separatistene. Jens Stoltenberg, som tidligere har vært norsk statsminister, tok for øvrig over som generalsekretær for NATO i fjor.
  • Minst 10.000 mennesker er drept og nærmere 2 millioner mennesker er drevet på flukt siden kampene mellom styrker lojale overfor Sør-Sudans president Salva Kiir og opprørsleder Riek Machar brøt ut i desember 2013. I fjor mottok Sør-Sudan over 600 millioner kroner i bistand til det som er verdens yngste land. Norske Hilde Frafjord Johnson er FNs spesialutsending til landet.
  • Det anslås at over 200.000 mennesker har mistet livet i den over fire år lange borgerkrigen i Syria, der en splittet opposisjon kjemper mot president Bashar al-Assads regime. Halve befolkningen er ifølge FN drevet på flukt, drøyt 3,8 millioner til naboland og 7,6 millioner mennesker inne i Syria. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kjenner til at mellom 40 og 50 nordmenn deltar i krigen. Våren 2015 har et flertall på Stortinget bestående av Arbeiderpartiet, Venstre, SV, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og KrF gått inn for at Norge skal ta imot 10.000 kvoteflyktninger fra Syria. Regjeringen, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, ønsker derimot å bruke mer penger på å hjelpe flyktningene i nærområdene.
  • Det er få framskritt å spore i fredsforhandlingene mellom israelerne og palestinere i Midtøsten. Sommeren 2014 ble over 2.000 palestinere og 73 israelere drept i Israels militæroffensiv mot Gazastripen, ifølge FN. I april ble Palestina medlem av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag, som gjør at alvorlige forbrytelser begått på palestinsk territorium, kan prøves rettslig. Samtidig har Israels statsminister Benjamin Netanyahu og hans Likud-parti sikret en samarbeidsavtale med ,ytre høyre-partiet Jødisk hjem, som støtter bosetting i de okkuperte områdene.
  • Sommeren 2014 proklamerte den islamistiske opprørsgruppa Den islamske staten (IS) et globalt kalifat og tok deretter kontroll over store områder Syria og Nord-Irak. Andre militante islamistgrupper verden over har sverget troskap til kalifatet. IS har flere ganger det siste året publisert videoer av gisler som blir drept. En USA-ledet koalisjon innledet i september en luftkrig mot antatte IS-mål i Syria og Irak.
  • Strømmen av flyktninger til Europa fra Nord-Afrika over Middelhavet har økt kraftig fra 60.000 i 2013 til over 200.000 i fjor. Rundt 3.500 personer omkom i løpet av fjoråret. FN har bedt Europa om å ta imot betraktelig flere flyktninger enn det som er tilfelle i dag. Foreløpig har Italia og Kypros mottatt flest.
  • I april kom USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland fram til flere nøkkelpunkter om Irans atomprogram, som skal danne grunnlaget for en helhetlig avtale innen slutten av juni. Vesten har fryktet at iranerne vil utvikle atomvåpen og har innført økonomiske sanksjoner mot landet. Disse vil lettes på dersom Iran bremser anrikingen av uran.

(Kilde: NTB)