Fagstoff

Ungdomsledigheten i Europa

Publisert: 14.05.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Unge i Spania demonstrerer mot innstrammingstiltak, oktober 2012

Arbeidsledigheten blant unge under 25 år har vært skyhøy i enkelte EU-land de siste åra. Hvilke land gjelder dette? Hva er årsakene? Hva gjør EU for å bedre situasjonen?

I Hellas er arbeidsledigheten spesielt høy. Halvparten av befolkningen under 25 år er uten arbeid og ikke under utdanning.

arbeidsledighet HellasUng kvinne på vei ut av arbeidsformidlingskontor i Hellas 

 

The Youth Guarantee, ungdomsgarantien, skal få unge under 25 år ut i arbeid eller i videre utdanning eller lære for å sikre at disse vil ha arbeid ikke bare nå, men også senere i livet.

 

 

Statistikk og land

I flere land innenfor EU er arbeidsledigheten svært høy. Ved utgangen av 2013 var arbeidsledigheten i de 28 EU-landene i snitt på 10,8%. Noen av disse landene har lav arbeidsledighet, som f.eks. Tyskland, Luxembourg og Østerrike som har mellom 5 og 6% arbeidsledighet. Andre land har derimot svært høy arbeidsledighet. Spania hadde i desember 2013 hele 25,9 % arbeidsledighet og i Hellas er 27,5% av de arbeidsføre ledige. I tillegg er det en hel del land som ligger på mellom 12% og 18% arbeidsledige. Til sammenlikning har Norge en arbeidsledighet på 3,6%.1 

Ungdomsledigheten

demonstrasjonI juli 2013 ble det holdt en stor demonstrasjon i Berlin mot ungdomsledigheten i EU. 

I  de landene hvor arbeidsledigheten er høy, er den ofte høyest blant unge og nyutdannede mennesker mellom 19 og 25 år. De landene med høyest ungdomsledighet er de landene som ellers også har høy arbeidsledighet. Den nyeste statistikken til Eurostat har tall fram til 2012. De viser at i Hellas og Spania er over halvparten av alle unge i landet arbeidsledige med henholdsvis 55,3% og 52,5 ungdomsledighet. Andre land med svært høy ungdomsledighet er Kroatia, Italia, Kypros, Portugal, Slovakia og Irland, alle med over 30% ungdomsledighet.2  I 2013 var ca 5,5, millioner unge under 25 år uten jobb.

Bakgrunn

Ungdomsledigheten vil alltid være noe høyere enn ledighetstallene for befolkningen for øvrig. Dette fordi det å være nyutdannet og med liten arbeidserfaring kan gjøre det vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet de første årene. På grunn av dette blir også ungdom mer sårbare i nedgangstider og under økonomiske kriser.3 

Finanskrisa som startet i 2008 påvirket ungdomsledigheten direkte. Arbeidsledigheten generelt sett økte med mange prosent. Og ungdomsledigheten økte til omtrent det dobbelte av den generelle ledigheten i EU-landene. Det tilsvarte ca 20 % i gjennomsnitt.

Mange av EU-landene, og spesielt i Euro-sonen (de landene som har innført Euro som valuta) fikk en gjeldskrise i etterkant av finanskrisa. Med dette fortsatte økningen i ungdomsledigheten. De siste tallene viser ingen forbedring, tvert i mot.

En tapt generasjon?

Mange har startet å kalle dagens unge mellom 15 og 30 år for en tapt eller fortapt generasjon. I det ligger det at de vi slite med å komme seg på fote og få etablert seg i lang tid fremover. Noen mener dette ikke er tilfelle, da de mener ungdommene ikke er fortapte. De vet hva de vil, men de trenger hjelp til å få jobb og en god fremtid.

Likevel, situasjonen er ganske dyster. Aldri i EUs historie  har så få unge hatt en jobb. I 2013 var det 14 millioner unge under 29 år i EU-landene som hverken hadde jobb eller var under utdanning. Flere og flere unge bor fortsatt hjemme hos foreldrene til de er over 30 år. I stedet for å bruke slutten av 20-årene på å komme seg i jobb og etablere seg må de ha hjelp av foreldrene til å klare seg. Det har til nå vært spesielt mange menn som bor hjemme, men tallene for kvinner er også på vei oppover.4 

Radikalisering?

De siste årene har vi sett en radikalisering av ungdom i flere europeiske land. Dette gjelder blant annet økt bruk av vold og flere opptøyer pga frustrasjon. Frustrasjonen hos unge gjør også at de får lavere tillit til det politiske systemet. Vi ser også økt motstand mot innvandring og flere ekstreme grupper. Blant annet er det eksempler på ungdom fra vestlige land som har blitt radikalisert og har reist utenlands for å delta i krig.

Mange har pekt på at ungdomsledigheten har bidratt til denne radikaliseringen, og hvis man ikke får ungdom i arbeid og får de til å delta, vil man få større og større problemer. Statsminister Erna Solberg er en av de som har uttrykt denne frykten, noe som blant annet ble tatt opp med forbundskansler Angela Merkel i Tyskland.

Tiltak

EU har satt seg flere mål for vekst og sysselsetting fram mot 2020. Blant hovedmålene i Europa 2020 er "Ungdom på vei". Her skal man jobbe for å gjøre utdanningssystemene mer effektive og gjøre det lettere for unge mennesker å komme inn på arbeidsmarkedet. Målet er at frafallet fra skolen skal ned fra 15 til 10 prosent. Minst 40 prosent av de mellom 30 og 34 år skal ha fullført høyere utdanning.5  

Den 11. april 2014 publiserte Eurostat statistikk som viser at man er i ferd med å nå målene. Ved utgangen av 2013 var det 12 prosent frafall fra skole, mens andelen unge som har fullført høyere utdanning har økt til fra 24 prosent i 2002 til 37 prosent i 2013.6 

The Youth Guarantee, ungdomsgarantien, er EUs nye plan for å få bukt med den store ungdomsledigheten. Garantien sier at alle unge under 25 år, enten de er registrert hos et jobbformidlingssenter eller ikke, skal få et kvalitativt konkret tilbud om jobb innen 4 måneder etter at de har fullført utdanning eller registrert seg som arbeidsledig.

Oppgaver

 

Relatert innhold

Generelt