Fagstoff

Miljøgifter

Publisert: 05.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mennesket har laget en rekke kjemiske forbindelser til ulike formål. Stoffer som utgjør en langsiktig trussel mot naturmiljø og helse, kalles miljøgifter. Noen tungmetaller regnes også for å være miljøgifter.

Torgkone.Plantevernmidler brukes i jordbærdyrkingen bl.a. for å forhindre angrep av insektet jordbærtege, som forårsaker små, harde knortebær, og for å unngå at muggsoppen gråskimmel ødelegger avlingen. 

 

 

 

Transport av miljøgifter til ArktisTransport av miljøgifter. Miljøgiftene spres med luft- og havstrømmer. Klikk på bildet og se ulike transportveier for miljøgifter til Arktis. 

 

 

 

IsbjørnIsbjørn står på toppen av den arktiske nærings-kjeden. Den har høye konsentrasjoner av miljøgiftene PCB og bromerte flammehemmere. 

 

 

 

FiskeørnRovfugler som f.eks. fiskeørn er utsatt for miljøgifter. 

 

 

Image showing the thumbnail for content named \"PCB\"PCB. 

 

 

Image showing the thumbnail for content named \"Dioksiner\"Dioksiner. 

 

 

Image showing the thumbnail for content named \"Bromerte flammehemmere\"Bromerte flammehemmere. 

 

 

 

Mer om farlige kjemikalier.  

Hva er et giftstoff?

Et giftstoff er ingen bestemt kjemisk stoffgruppe, men begrepet brukes om mange kjemiske stoffer som på ulike måter har skadelig virkning på levende organismer. Noen stoffer er skadelige i seg selv også i små mengder, mens andre stoffer først blir et giftstoff når mengden blir stor. Noen er akutt giftige. Det betyr at de gir umiddelbar virkning og medfører sykdom eller død etter kort tid. Andre gir sykdom først etter lang tids påvirkning, og noen kan gi sykdommer, for eksempel kreft, lenge etter at organismen har blitt utsatt for giftstoffet.

Miljøgifter

Mellom 200 og 300 nye kjemikalier blir lansert på markedet hvert år. Mange av de syntetiske stoffene har blitt oppfattet som viktige hjelpemidler for å løse vanskelige problemer og gjøre livet lettere for menneskene. Dette gjelder for eksempel plantevernmidler som skal forhindre at avlingene i jordbruket blir spist opp av insekter eller ødelagt av soppsykdommer. Noen av de nye kjemikaliene har vist seg å være skadelige for levende organismer, men dette visste man ikke da stoffene ble tatt i bruk. Dette gjelder for eksempel DDT. Flere av kjemikaliene er miljøgifter som representerer en langsiktig trussel mot naturmiljø og menneskers helse. Det finnes også enkelte avfallsstoffer etter ulike kjemiske prosesser som kan opptre som miljøgifter.

De fleste miljøgiftene er syntetiske (kunstig framstilte) organiske forbindelser som inneholder klor, for eksempel dioksiner og PCB eller brom, for eksempel bromerte flammehemmere. Enkelte naturlige tungmetaller virker også som miljøgifter når de kommer inn i næringskjedene.

Typiske egenskaper hos miljøgifter:

  • De kan gi skadeeffekter selv i svært små konsentrasjoner.
  • De brytes langsomt ned i naturen.
  • De lagres i planter og dyr og konsentreres oppover i næringskjedene.
  • De spres med vann og vind.
Biomagnifikasjonsfigur. Illustrasjon.Biomagnifikasjon. Figuren viser hvordan konsentrasjonen av miljøgifter (røde prikker) øker oppover i næringskjeden.  

Miljøgiftene er ofte tungt nedbrytbare

Dyr og mennesker får i seg miljøgifter gjennom maten de spiser, eller luften de puster inn. Enkelte av stoffene kan også tas opp gjennom huden. Plantene tar opp miljøgifter gjennom røttene. Felles for mange er at det tar lang tid å bryte dem ned til ufarlige forbindelser. Disse kalles persistente miljøgifter. Slike miljøgifter kan spres langt fra bruksstedet og gi virkning også i områder der de ikke er benyttet.

Miljøgiftene samles opp og lagres i organismene

Gjennom en utvikling over mange tusen år har mikroorganismer, planter og dyr tilpasset seg de kjemiske stoffene som finnes naturlig i jord, luft og vann. De nye, menneskeskapte kjemiske stoffene fantes ikke i naturen i de lange tidsperiodene da viktige evolusjonsprosesser fant sted. Mange av disse stoffene har en annerledes kjemisk struktur enn de stoffene som finnes i naturen. Organismene har derfor ikke utviklet noen måte å "håndtere" dem på, for eksempel i form av enzymer som kan bryte dem i stykker. Derfor brytes miljøgiftene i liten grad ned når de først er tatt opp i organismen. Stoffene lagres i organer og i fettvev, og lite skilles ut av organismen. Dette kalles bioakkumulasjon.

Dyrene på toppen av næringskjeden er mest utsatt.

Meitemarken spiser planterester som inneholder rester av sprøytemidler. Når trosten spiser meitemark, vil den få i seg plantevernmiddel. Fugler er varmblodige dyr og trenger mye energi. 90 prosent av energien i den maten trosten spiser, går med til å holde livsprosessene i fuglens celler i gang. Bare 10 prosent blir lagret og gjør at fuglen vokser og kan legge egg. Trosten lever kanskje i flere år og må ha mat hver eneste dag. Den klarer ikke å bryte ned og skille ut så mye av giftstoffet som av maten den forbrenner. Derfor vil konsentrasjonen av giftstoffet i fuglekroppen bli mye større enn i meitemarken. Ugla som spiser trost og andre småfugler hver dag, vil få enda mer miljøgifter i seg i løpet av livet. På denne måten øker konsentrasjonen av en miljøgift fra ledd til ledd i en næringskjede. Dette kalles biomagnifikasjon.

Relatert innhold