Fagstoff

Hvorfor er det vanskelig å endre overbevisninger?

Publisert: 19.03.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kultur og konflikt

Sosialpsykologer har sett på hva som skjer når holdningene og kunnskapene våre ikke stemmer med det vi gjør. Hva skyldes det når vi handler i strid med holdningene og kunnskapene våre, eller når det viser seg at overbevisningene våre ikke stemmer?

Nye naboerNye naboer Et eksempel på en slik situasjon kan være når en person som generelt ser positivt på mennesker med en annen kulturbakgrunn enn sin egen (holdning), og som vet at det er galt å diskriminere (kunnskap), likevel ikke liker at det flytter mennesker med en fremmed kultur inn i nabohuset. Han eller hun lar kanskje være å hilse på de nye naboene eller involvere seg med dem (handling), slik han/hun vanligvis ville gjort med nye naboer.

Her handler man stikk i strid med holdningen og kunnskapen man generelt har. Hvorfor gjør man det? Kan det ha noe med følelseskomponenten i holdninger å gjøre? At det er helt i orden å være tolerant, så lenge det ikke angår deg så mye?

Du husker kanskje at du tidligere har lært at holdninger består av alle disse tre delene, slik vi så det i denne modellen:

TrekomponentmodellenTrekomponentmodellen   

Leon Festinger (1919–1989) var en amerikansk sosialpsykolog. I forskningsarbeidet sitt la han merke til at menneskene han observerte, følte behag hvis de opplevde overensstemmelse mellom det de tenkte, sa og gjorde. Man søker kontinuerlig orden og harmoni. Dette ser man når man velger et favorittsete på bussen eller et stambord på kaféen.

Kognitiv dissonans

Hva skjer så når noen tar "ditt" sete eller bord? Da føler man et ubehag og blir urolig, og søker å gjennopprette harmonien. Den som får nye naboer i eksempelet over, vil også føle et sterkt ubehag, fordi den tidligere overbevisningen ikke stemmer, og vil gjøre mye for å finne en balanse. Kanskje vil han/hun justere overbevisningen sin litt i retning av at folk med fremmedkulturell bakgrunn er OK, med ett unntak for akkurat den kulturen de nye naboene har? 

Det er dette som skjer, mente Festinger, når det gjelder vårt vanemessige tanke- og trosmønster. Det oppstår en indre konflikt hvis det ikke er overensstemmelse mellom tankene våre og handlingene våre. Denne spenningstilstanden kalte Festinger kognitiv dissonans. Den eneste måten å overvinne dette ubehaget på er ifølge Festinger å gjenskape et samsvar. Det er veldig vanskelig å endre faste overbevisninger. Man kan bli immun mot de klareste bevis og de mest rasjonelle argumenter. Festinger forklarte dette med at vi går veldig langt for å unngå kognitiv dissonans, siden det er så ubehagelig.

Kognitiv dissonansKognitiv dissonans

Studier av kognitiv dissonans og en dommedagssekt

I 1954 fikk Festinger anledning til å se hvordan teorien om kognitiv dissonans fungerte i praksis. En nyreligiøs sekt i USA hadde fått en dommedagsprofeti om at jorda skulle gå under den 21. desember det året. De som hadde den rette troen, skulle unnslippe på flygende tallerkener. Festinger intervjuet sektmedlemmene før og etter den datoen. Hvordan taklet de at overbevisningen deres ikke stemte – den kognitive dissonansen? En skulle jo tro at de ville oppgi sin tro når jorda allikevel ikke gikk under. Slik gikk det ikke. Overbevisningen ble justert ved at lederen av sekten hadde fått en beskjed fra høyere makter om at hele jorda var blitt spart, fordi medlemmene var så sterke i troen. Sekten jublet over dette, og seinere endret de tidspunktet for jordas undergang.

Oppgaver

  1. Bruk modellen om kognitiv dissonans og forklar trinn for trinn hva som skjedde med overbevisningen til dommedagssekten.
  2. Har du selv merket hvor vanskelig det er å gi slipp på noe du har trodd fullt og fast på, selv om det finnes sikre bevis på at det ikke stemmer? Hvordan kan dette relateres til våre tanker om andre mennesker, og våre fordommer?
  3. I en norsk skoleklasse oppdaget læreren at de fleste av elevene hadde en negativ holdning til somaliere. Dette oppdaget han da en elev med somalisk bakgrunn som ikke gikk i deres klasse, hadde tatt initiativ til en slåsskamp i skolegården. Det kom mange rasistiske kommentarer knyttet til somaliere rundt denne episoden i klasserommet. Det viste seg at denne klassen også hadde en norsk-somalisk elev, Ali. Da læreren påpekte overfor klassen at Ali jo hadde somalisk opphav og spurte dem om de også så på Ali på denne måten, svarte de: "Nei, ikke Ali, han er jo en av oss!"
    Forklar dette i forhold til kognitiv dissonans.
  4. Hva skal til for å endre en fordom?

Les mer

Holdninger, meninger og verdier