Aktualitet

Beretningen om et varslet karakterdrap

Publisert: 28.02.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

sven egil omdalSven Egil Omdal 

Mediestemmer

Sven Egil Omdal er fast skribent for faget Medie- og informasjonskunnskap i NDLA.

 

Omdal er journalist og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad.

 

Mange kjenner ham fra spaltene Medieblikk og Fripenn i flere norske aviser.

 

Han har tidligere vært leder av Norsk Journalistlag og Pressens Faglige Utvalg.

 

Han er også universitetslektor 2 ved Universitetet i Bergen.

 

 Ressurser

Bloggen til John Christian Elden 

 

anonym  

I den journalistiske jakten på skjulte nettverk og grumsete avtaler er det en gruppe som alltid slipper unna: pressen selv.

Mediekommentar av Sven Egil Omdal

Torsdag 27. februar ble en lovende politisk karriere brått avsluttet. Erna Solbergs varamann på Stortinget trakk seg fra alle verv det går an å trekke seg fra (stortingsvervet er ikke blant dem), beklaget at han hadde skuffet alle som hadde satset på ham, og forsvant inn i det eksil hvor andre har gjemt seg tidligere. Han er bare 24 år, men han hadde krenket Høyres nulltoleranse for narkotikabruk. Han hadde tatt noen drag hasj.

Mer vet vi ikke når dette skrives. I hvert fall ikke om den unge politikerens rusvaner. Men takket være advokat John Christian Elden vet vi plutselig mye mer om samspillet mellom politi og presse. Gabriel Garcia Márquez skrev for mange år siden romanen Beretningen om et varslet mord, John Christian Eldens bloggpost, som han publiserte samtidig med at politikerens ansikt sto på nettavisenes forsider, var beretningen om et varslet karakterdrap.

Ifølge bloggen var politikeren på et nachspiel 1. februar, der ”en av de tilstedeværende tok frem en joint. Den unge politiker fikk sine drag”. Noen tok et bilde og sendte det fra telefonen, uten å vite at politiet overvåket trafikken.

Elden forteller at han drøyt to uker senere ble kontaktet av flere journalister som spurte om han hadde fått ”en ung Høyre-klient etter nark-razziaen i går?”. Politiet hadde rykket ut til flere skoler i Bergen og hentet mistenkte ut av undervisningen. Noen hadde informert pressen om at en politiker var blant dem politiet etterforsket. Denne ”noen” kan vanskelig være andre enn politiet selv.

Tre dager senere intervjuet to større aviser – samtidig – den unge politikeren om hans gamle og velkjente synspunkt på hasj. Det ble store oppslag der han gjentok at han er for liberalisering, hasj bør selges over disk på lik linje med alkohol. Et liberalt, men ikke oppsiktsvekkende standpunkt. Høyre har andre stortingsrepresentanter som mener det samme. Elden mener det ble satt en felle, fallhøyden ble på snedig vis økt for den intetanende politikeren.

”Samme dag kontaktes jeg på nytt av journalister: 'Si fra når NN (den navngitte stortingsmannen) trenger deg'”, skriver Elden. Det skjer 27. februar. Politiet aksjonerer. De får riktignok ikke rettens tillatelse til husransaking, men de tar ut siktelse.

”Den unge politiker blir foreholdt at han nok risikerer en bot på mellom 3000–5000 kroner for sin helligbrøde – ett tilfelle av hasjrøyking. Men avisene har fått sitt åte. Politiet har levert det de hadde lekket tidligere, og overskriftene er klare 'Stortingsmann narkotikasiktet' i krigstyper over alle landets aviser og nyhetssendinger. Navn og bilde på alle førstesider. Politiet og pressens samarbeid har båret frukter. Samfunnet er igjen trygt”, skriver han.

Problemet er ikke identifiseringen. En stortingsrepresentant har svært lavt personvern hvis det tas ut en siktelse. Bryter han loven mens han sitter på Stortinget, må han regne med å bli navngitt hvis han blir tatt. Men saken har en rekke andre sider som ikke bør dyttes ut i mørket sammen med den sønderknuste politikeren. Elden peker selv på at politiet har brukt såkalt overskuddsinformasjon fra telefonovervåking til å ta noen for et lovbrudd som ikke kvalifiserer til mer enn en ganske liten bot, på høyde med å ha kjørt inntil 20 km/t for fort.

Vinkelen på saken kunne altså vært annerledes: "Politiet bruker telefonovervåking til å knuse karrieren til ung politiker" eller "Politiet misbruker overvåkingsinformasjon".

Stortinget ville ikke innføre noen grense for hvor alvorlig et lovbrudd må være før politiet kan bruke slik informasjon. Flertallet var overbevist om at et så kraftig inngrep i borgernes personvern ikke ville bli brukt til å skyte småfugl.

Men slike vinklinger får vi ikke hvis journalistene tar regi fra politiet. Tilgangen på nye tips avhenger av at historien fortelles slik politiet ønsker. Derfor driver heller ingen andre kritisk journalistikk på dette samspillet. Det er et større samfunnsproblem enn en hasjrøykende høyremann.