Fagstoff

Regulering av immunsystemet, autoimmunitet og allergi

Publisert: 04.03.2014, Oppdatert: 13.03.2014
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Balansering på kabel

Immunsystemet skal reagere raskt og nådeløst mot inntrengere og mot celler som har en feilfunksjon. Samtidig skal ikke kroppens egne friske celler og de bakteriene vi er avhengig av, skades. Dette er en hårfin balansegang.

Virusinfisert celle og T-lymfocyttCeller identifiserer seg ved hjelp av MHC og presenterer antigener på overflaten.    

 

 

  • MHC klasse I (MHC-1): finnes på alle celler i kroppen som har kjerne, unntatt i noen lymfocytter og fagocytter
  • MHC klasse II (MHC-2): finnes på antigenpresenterende celler (B-lymfocytter, dendrittiske celler og makrofager)

 

 

 

 Styrt celledød (apoptose).

 

 

 

 

 Røntgenbilde av hender med betennelse i leddene.Røntgenbilde av hender med leddgikt – autoimmun sykdom som gir betennelsesreaksjoner i leddene. 

 

 

 Hud med rødt og skjellete utslett.Psoriasis skyldes angrep på celler i huden. 


 

 

Allergisk reaksjon i armhulen til en dame.  

 

 

 

Allergier. 

 

Skille mellom venn og fiende

Kroppens egne celler har spesielle merkeproteiner på overflaten som kalles MHC. MHC klasse I (MHC-1) finnes på de fleste kroppscellene og gjør det mulig for T-cellene å avgjøre om en celle hører til i kroppen eller ikke. Immunsystemet kan dermed "vite" hvilke celler som skal beskyttes og hvilke som skal angripes.

En celle som er infisert av et virus eller en annen mikroorganisme vil presentere deler av mikroorganismen sammen med MHC-1 på utsiden av cella. Dette får immunapparatet til å angripe selv om mikroorganismen er gjemt inne i kroppens egne celler.

 Menneskeembryo på 9 (7) uker.Foster har MHC som er forskjellig fra morens, men egne systemer i morkaken hindrer at immunsystemet skader fosteret. Siden MHC er forskjellig fra person til person, blir ikke celler fra andre personer beskyttet, men derimot angrepet. Dette har betydning ved blodoverføring og ved transplantasjoner.

Transplanterte organer kommer fra en annen kropp der cellene har fremmed MHC, og dermed står de i fare for å bli angrepet (avstøtt).

For at en transplantasjon skal bli vellykket, må immunsystemet til mottakeren dempes med medikamenter.

Styrt celledød

Alle cellene i immunapparatet som forårsaker reaksjoner mot egen kropp blir normalt drept. Hvis en B-celle produserer antistoffer som bindes til kroppens egne celler eller proteiner, vil denne cella bli fjernet ved en prosess som kalles apoptose (styrt celledød). Forstørret bilde av embryotisk fot hvor tær dannes ved hjelp av styrt celledød.Det er styrt celledød som skiller tærne fra hverandre tidlig i fosterutviklingen.

T-celler som reagerer på kroppens egne celler, blir drept på samme måte.

Styrt celledød skjer gjennom hele livet, men er spesielt viktig i fosterstadiet («definerer egen kropp»).


Autoimmunitet, reaksjoner mot egen kropp

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom der cellene som produserer insulin blir angrepet. (Film om fordøyelse og hormoner.)Noen ganger greier ikke kroppen å dempe de delene av immunapparatet som kan angripe egen kropp. Da kan det oppstå autoimmune sykdommer, for eksempel sukkersyke (diabetes type 1), psoriasis og leddgikt (reumatoid artritt).

Allergi

Når immunsystemet ikke klarer å skille mellom venn og fiende, kan vi få allergi. Det vil si at vi reagerer på ufarlige stoffer som om det var sykdomsframkallende mikroorganismer.

Ung jente med røde hovne øyer.Allergi – hovne øyne.Allergi kan oppstå hos både barn og voksne, og har man én type allergi er det ganske vanlig at man får flere typer. Sitrusfrukter, pollen, katter, hunder og metallet nikkel er eksempler på ting som mange er allergiske mot.

Bokstavene IgE er rispet på ryggen med for eksempel en negl, og mønsteret  vises tydelig som rød hud.Allergisk hudreaksjon – IgE.Det er mulig å behandle allergi ved hjelp av vaksiner, men av og til forsvinner allergien uten spesielle tiltak. En allergisk reaksjon er ofte en inflammasjon (betennelsesreaksjon) i øynene, nesen, huden eller fordøyelsessystemet.

Mastceller – kjemiske "knyttnever"

Allergisk reaksjon. Mastceller er en type bevegelige bindevevsceller som finnes over alt i hud, slimhinner, i øyne, i luftveier, tarm og årevegger. Mastcellene har mange reseptorer for antistoffer (IgE) på overflaten.
Når disse antistoffene bindes til noe man er allergisk mot, slipper mastcella ut histamin, et stoff som setter i gang en inflammasjon slik at vevet hovner opp og klør. Allergimedisin består vanligvis av antihistaminer, det vil si stoffer som blokkerer effekten av histamin.

Relatert innhold