Fagstoff

Likviditetsbudsjett

Publisert: 17.03.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Nordlys på Kvaløya ved Tromsø

Mens vi i resultatbudsjettet og resultatregnskapet benytter inntekter og kostnader, bruker vi innbetalinger og utbetalinger i likviditetsbudsjettet. Vi skal nå se nærmere på det her.

Vi kan regne noe som en inntekt når varen er levert eller tjenesten utført, altså på det tidspunktet det er naturlig å sende en faktura.

Det forbruket som har gått med for å skape periodens inntekter, er kostnader for den samme perioden. Det kan være innkjøpskostnadene på de varene vi har levert, eller for eksempel husleiekostnaden for akkurat den perioden.

I et resultatregnskap kan det være litt komplisert å vite når vi kan regne inntekter i regnskapet, og hvilke kostnader som skal være med. Det er noe enklere med likviditetsbudsjettet. Her tar vi med innbetalinger og utbetalinger. Vi beregner hvor mye kundene kommer til å betale (for de fakturaene vi har sendt dem).

Utbetalinger er når vi betaler de fakturaene vi har mottatt, og de utbetalingene vi gjør i forbindelse med andre kostnader som lønn og så videre.

Vi må ta hensyn til de betalingsbetingelsene vi har gitt kundene våre, og de betalingsbetingelsene vi har fra våre leverandører. Hvis vi gir kundene 30 dagers betalingsfrist, vil det vi selger i januar, blir innbetalt i februar.

En annen forskjell er at vi normalt ikke tar med merverdiavgift når vi regner inntekter og kostnader. Men merverdiavgift må være med i forbindelse med innbetalinger og utbetalinger.

Dette gjør det mulig for oss å sette opp et likviditetsbudsjett måned for måned. Det er resultatbudsjettet som danner utgangspunktet for dette. Likviditetsbudsjettet blir dermed de betalingsmessige konsekvensene av resultatbudsjettet. Det påvirker hvor mye penger vi har på bankkontoen til ethvert tidspunkt.

Regne på budsjettet 

På samme måten som vi setter opp et resultatbudsjett for hver måned, kan vi sette opp et budsjett for strømmen av penger som går inn og ut av bankkontoen. Når vi vet hva vi har på bankkonto den 1. januar, kan vi beregne omtrent hva vi har på kontoen den 28. februar, den 31. mars og så videre.

Hvis det i løpet av året kommer inn mer penger til kontoen enn det går ut av kontoen, får vi et likviditetsmessig overskudd. Motsatt får vi et likviditetsmessig underskudd i perioden. Det likviditetsmessige resultat kan avvike noe fra det resultatet vi får i resultatbudsjettet.

Som vi har sett, budsjetterte bedriften Northern lights & love med et årsresultat på 200 000 kr. Samlet for hele året budsjetterte de med innbetalinger på 80 000 kr mindre enn alle utbetalingene, altså et likviditetsmessig underskudd på 80 000 kroner.

Ettersom bedriften hadde en bankbeholdning på 150 000 kr ved siste nyttår, blir den redusert til 70 000 kr ved neste årsslutt. De vil altså fremdeles ha en del penger i banken, men vesentlig mindre enn året før.

Dette betyr at de bør overvåke den likviditetsmessige situasjonen gjennom hele året og se på muligheter til å påvirke den. Det kan de for eksempel gjøre ved å holde kostnadene nede og følge opp at kundene betaler fakturaene til avtalt tid.