Fagstoff

Slimhinnenes immunforsvar

Publisert: 26.02.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Makrofag omslutter og bryter ned en bakterie

Selv om kroppen har et immunforsvar som kan ta livet av de fleste mikroorganismer, så er det best hvis vi kan unngå at smittestoffer kommer inn i kroppen. Yttersiden av kroppen er beskyttet av hud. De indre overflatene (munn, nese, lunger, kjønnsorganer og fordøyelseskanal) er dekket med slimhinner som har et effektivt "grensevaktsystem". Immunforsvaret i slimhinnene stopper mikroorganismene før de kommer inn i selve kroppen.

Bevegelse i flimmerhår på slimhinnene. 

 

 Et barn dier.Antistoff (IgA) i morsmelken beskytter barnet mot de samme mikroorganismer som moren er beskyttet mot. 

Makrofager, dendrittiske celler og granulocytter er en del av det uspesifikke forsvaret, men de er også sentrale for å aktivere lymfocytter (det spesifikke forsvaret).

Elektronmikroskopbilde av celle med mange lange utløpere.Dendrittisk celle. 


 Makrofager skiller ut cytokiner.

 

 

 En makrofag "spiser" bakterier. 

 

 

 Granulocytter kan bevege seg mot infeksjonsstedet. 

Ervervet (tillært) immunitet på slimhinnene

Slimet på slimhinnene fanger opp partikler og mikroorganismer som dermed kan bli undersøkt av immunapparatet. Bakterier og virus blir fort dekket av antistoffer og angrepet av T-celler.

Det er faktisk flere T-celler i lungene og fordøyelsessystemet enn i hele resten av kroppen. Spytt, snørr, tårer og slim fra lungene ender for det meste opp i mage og tarm hvor de brytes ned slik at immunsystemet i tarmen får kontakt med mikroorganismene som finnes i disse væskene. På den måten blir det produsert celler og antistoffer skreddersydd for slimhinnene som skal beskyttes.

To like antistoff bundet sammenAntistoffet immunglobulin A (IgA) finnes på slimhinner og i morsmelk.Kroppen produserer egne typer antistoffer (IgA) som beskytter slimhinnene og tarmen. Disse er laget slik at de ikke ødelegges i fordøyelsessystemet. Den samme typen antistoffer blir også produsert i morsmelken, slik at barn blir beskyttet mot de samme mikroorganismene som moren er beskyttet mot.

Antistoff i slimhinnene.Når mikroorganismer bekjempes på slimhinnene, skjer det utenfor cellevevet. Dermed slipper vi ulempene som er forbundet med immunresponsen, slik som feber og inflammasjon.

Granulocytter, makrofager og dendrittiske celler

Det er mange flere celletyper enn B- og T-celler i immunforsvaret. Oftest er det en type antigenpresenterende celle som oppdager inntrengere og aktiverer B- og T-celler til å angripe bakterier eller syke celler.

Dendrittiske celler

Tegneserie av dendrittisk celle.Dendrittisk celle fagocyterer (spiser) bakterier og presenterer antigener for lymfocytter på overflaten sin.
En viktig gruppe antigenpresenterende celler kalles dendrittiske celler. De kan aktivere både B- og T-lymfocytter og få dem til å angripe ved å presentere antigen for dem (se figur).
De dendrittiske cellene finnes både i blod og i vevet, for eksempel i lymfeknutene.

Makrofager – "store eteceller"

Tegneserie av fagocytt som sluker bakterier og presenterer antigen på overflaten. Makrofager kan fordøye både mikroorganismer, døde kroppsceller og kreftceller og er i tillegg antigenpresenterende. Makrofagene finnes oftest i cellevev og kan til en viss grad bevege seg mot et infeksjonssted.

Nøytrofile granulocytter

Mikroskopbilde av kornete celle.Granulocytt som har slukt mange bakterier.De nøytrofile granulocyttene fagocyterer (spiser) mikroorganismer og er et viktig førstelinjeforsvar mot bakterier og sopp.

Det produseres cirka 1 million nøytrofile granulocytter per sekund i kroppen. De fraktes med blodet til de stedene der det oppstår infeksjoner. Der angriper de bakterier og sopp som er merket med antistoffer eller komplement-proteinerKomplementsystemet – celledød.Komplementsystemet er et system av mange proteiner som sammen med antistoffer og fagocytter bidrar i prosessen med å fjerne sykdomsframkallende organismer. Proteinene i komplementsystemet aktiveres i en bestemt rekkefølge, blant annet av visse antigen–antistoff-reaksjoner. Komplementsystemet forsterker mange immunreaksjoner og blir nøye kontrollert av en rekke proteiner. Hvis komplementsystemet blir aktivert på overflaten av celler, for eksempel bakterier eller røde blodceller, ødelegges cellemembranen på dette stedet, og cella dør..

Oppgaver
Relatert innhold