Kronikk

Den siste kjendisfesten

Publisert: 12.02.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Sven Egil OmdalSven Egil Omdal 

Mediestemmer

Sven Egil Omdal er fast skribent for faget Medie- og informasjonskunnskap i NDLA.

 

Omdal er journalist og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad.

 

Mange kjenner ham fra spaltene Medieblikk og Fripenn i flere norske aviser.

 

Han har tidligere vært leder av Norsk Journalistlag og Pressens Faglige Utvalg.

 

Han er også universitetslektor 2 ved Universitetet i Bergen.

 

 

 

Ressurser

Sven Egil Omdal anbefaler bloggen til kollega Arild Abrahamsen.

 

Arild Abrahamsen har et skråblikk på mye av det som skjer i medieverdenen, og han anmelder også film som vises på kino og TV.

 

Bloggen til Arild Abrahamsen 

 

 

 

Blå kiste med blomsterdekorasjon 

Av alle forsinkede statussymboler er dette det tristeste: Du blir målt etter hvor mange kjendiser som kommer i begravelsen.

Mediekommentar av Sven Egil Omdal

Lenge var det bare en uklar følelse av at noe har endret seg. Dør det flere storartede mennesker enn før? Riktignok er det mange som sier at de holder avisen først og fremst på grunn av dødsannonsene, men nå er det jo kreft og begravelse i hele avisen. Hva skjer?

Når konger døde, noe som i Norge heldigvis bare skjer med om lag et halvt århundres mellomrom, var det selvfølgelig store reportasjer fra begravelsen. Kanskje var det også slik da Einar Gerhardsen døde, han hadde tross alt bygget landet nokså egenhendig. Men nå har vi noe som likner på en statsbegravelse nesten hver uke. Hva er det som har endret seg?

Undringen klarte ikke helt å trenge gjennom til bevisstheten, men så leste jeg arilabra.com. Det er en blogg der min gamle kollega Arild Abrahamsen hver uke demonstrerer at de gamle ikke bare er eldst, svært ofte er de også best. Arild hadde sett hva som skjer: "Gravferder er de nye premiere-reportasjene", skrev han. "Se og Hør innførte en journalistikk som bare besto av at fotografen tok bilde av de som kom til en teater-premiere eller en kjendisfest. Nå har nettmediene utvida denne virksomheten til også å gjelde begravelser. De er blitt folkefester. Pent kledde kjendiser sier djupt pinlige ting."

Nettopp. Det er det som har skjedd. Begravelsen er blitt den aller siste premierefest. Når Colosseum kino i Oslo ruller ut den røde løperen, vet vi at ikke alle som stiller med overdrevent utringet kjole eller den gærneste dressen til Moods of Norway, er like interessert i norsk film. De er der for å bli avbildet på VG.no eller Kjendis.no. Et bilde der, helst i en situasjon som kan tolkes som en karslig samtale med Aksel Henie eller en munter flørt med Jenny Skavlan, er hard valuta på statusbørsen.

På et eller annet tidspunkt oppdaget en redaktør for slarv og uvesentligheter at sorg ga en egen dimensjon til slike reportasjer. Fotografene ble dirigert til nærmeste krematorium eller gravkapell, med beskjed om å lete etter kjente mennesker som med lett bøyde hoder ser ut som de minnes hvilken enestående person de nettopp har tatt farvel med.

Så snart kjendiser av andre og tredje sortering oppdaget dette, fant de fram mørke, men samtidig stilige, klær og ga seg til å lese dødsannonsene. Plutselig ble det trengsel rundt kistene.

For ikke så svært lenge siden var nettopp kisten det viktigste i de relativt sjeldne begravelsesreportasjene. Når en av byens store var død, plasserte fotografen seg som oftest diskret oppe på galleriet, gjerne gjemt bak organisten, og tok et bilde av kisten, blomstene og de fullsatte benkene. Oversiktsbildet kom på trykk sammen med et kort referat av gravtalen og noen linjer om at det var krans både fra Fylkesmannen og NHO.

I dag er det som om begravelsene har foregått uten avdøde til stede. Både på nett og i papir blir plassen brukt til de sørgende. Her er skuespiller X og programleder Y på vei inn i kapellet, der viser hun fra Paradise Hotel for første gang at hun er gravid med han rapperen dere alle muligens husker fra de innledende rundene av Melodi Grand Prix.

Best er det selvfølgelig når den nye norske adelen er til stede; Ari og Märtha, Trond Giske, Bertine Zetlitz, Tone Damli Aaberge, Bård Tufte-Johansen og Harald Eia, Ylvis-brødrene. Kommer i tillegg kronprinsparet, betyr det mindre hvem som er død.

"Hvis man skal tro den hysteriske gravferdstrenden, har det ikke dødd ett eneste normalt menneske på svært lenge i Norge. Forskjønnelsen ligger på nivå med omtalen av ledere i Nord-Korea, og det verste er at vi blir så vant med det at vi skjems ikke lenger", skriver Arild Abrahamsen.

Vi andre dødelige får trøste oss med at langt bedre enn at gjestene blir avbildet i VG, er det å få lov til å være hovedpersonen i sin egen begravelse.