Fagstoff

Salmer fra kjøkkenet

Publisert: 22.01.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Salmer fra kjøkkenet

Prouksjonsår:
2003

 

Manus og regi:
Bent Hamer

 

Produsent:
Jörgen Bergmark, Bent Hamer

 

Skuespillere:
Sverre Anker Ousdal

Bjørn Floberg

Tomas Norström

Joachim Calmeyer

 

Filmen fikk Amanda-prisen som beste norske kinofilm i 2003.

 

 

Les mer:

Salmer fra kjøkkenet - filmstudieark 

 

Den onde, grusomme og unyttige forsker 

 

 

 

Salmer fra kjøkkenet - filmplakat  

 

  

En studie av norske menns kjøkkenvaner

Handlinga i spillefilmen Salmer fra kjøkkenet (2003) er lagt til 1950-tallet, det som av og til omtales som positivismens glansdager. Positivisme er betegnelsen for et vitenskapssyn og et menneskesyn prega av ei sterk tro på at det er mulig å skaffe seg objektiv viten om alle områder i tilværelsen.

Åpningsscenen er fra et reelt forskningsprosjekt på 50-tallet der den svenske husmoras bevegelser på kjøkkenet blei kartlagt. Hensikten var å få utviklet et mer funksjonelt innreda kjøkken.

På samme måte som i Bengt Hamers film Eggs (1955) er det menn som står i sentrum – denne gangen enslige menn på landsbygda. Hemmets Forskningsinstitut (HFI) har bestemt seg for å utvide forskninga si for å tilpasse produktet til andre markeder.

Observatører sendes derfor til Norge for å kartlegge norske menns kjøkkenvaner. Gjennom å være "flue på veggen" skal observatørene i filmen lage en systematisk og vitenskapelig oversikt over mennenes bevegelser på kjøkkenet.

Observatøren og objektet

Observatøren Folke Nilsson har fått i oppdrag å studere kjøkkenvanene til eneboeren Isak Bjørvik. Fra en slags tennisdommerstol høyt oppe i det ene hjørnet av kjøkkenet observerer og kartlegger han Isaks bevegelser. Folke har ikke lov til å snakke med, eller på noen annen måte gripe inn Isaks liv, da dette vil ødelegge "objektiviteten".

Isak, derimot, har noe motvillig blitt med på prosjektet, og han plages av at han hele tida skal bli observert. Han slutter å bruke kjøkkenet, lager mat på soverommet – og begynner å observere Folke gjennom et hull i gulvet på soverommet. Observatør og forskningsobjekt bytter derfor plass.

De to ganske ensomme mennene venner seg gradvis til hverandres nærvær. Isak er noe skeptisk i starten, både fordi han er vant til å leve aleine, og fordi svenskene hadde vært nøytrale under andre verdenskrig. Gradvis utvikler de en kontakt, som etter hvert glir over i et slags vennskapsforhold, på tross av både egen skepsis og instituttets klare regler for forskninga. Folke får selvsagt sparken på grunn av manglende profesjonalitet, men mot slutten tar han skjebnen i egne hender og bryter ut av HFIs klamme grep.

Forskningsprosjektets sjarmerende fall

På en humoristisk og lavmælt måte avdekker Bent Hamer positivismens naive tro på at det er mulig å forske seg fram til objektiv viten om menneskelig atferd. Mennesker er ikke maskiner, de styres av tanker og følelser og oppfører seg uforutsigbart.

I Salmer fra kjøkkenet blir vi vitner til hvordan den objektive observatøren blir subjektivt engasjert. Han griper inn i og endrer livet til den han skulle observere. Det ender med at den som blir observert, selv inntar observatørrollen. Han tar initiativ til å bli sett som den han faktisk er – et menneske med behov for verdighet, kontakt og kommunikasjon. Filmen tematiserer derfor hva som skjer når mennesker bryter ut av noen tildelte, og altfor trange, roller.

Fortellerteknikk

Filmhistoria er fortalt i et rolig tempo. Klipperytmen er langsom, regissøren dveler ved de tilsynelatende enkle og hverdagslige scenene på kjøkkenet til Isak – der store deler av filmen foregår.

Replikkene i filmen, særlig i starten, er få. Filmens karakterer er menn som i stor grad er vant til å kommunisere med få ord. I rollene som observatør og forskningsobjekt er kommunikasjon i utgangspunktet ikke tillatt. Den første delen av filmen er derfor et nesten ordløst kammerspill mellom de to mennene.

50-tallsmiljø

Filmskaperne har lagt stor vekt på å forankre filmen i et visst miljø på ei viss tid og skape et troverdig og realistisk visuelt uttrykk. Dette setter fortellinga inn i ei realistisk ramme.

Miljøet, det vil si klær, kulisser, interiør og eksteriør – det som i filmvitenskapen kalles mise-en-scène – er 50-tallsestetikk. Det er også gjort et poeng av at man i Sverige kjørte på venstre side av veien – noe de sluttet med på 60-tallet. Utenfor samfunnshuset henger det en reklameplakat for en film som hadde premiere i 1952.

Musikk

Musikk av den kjente svenske komponisten og musikeren Jan Johansson (1931–68) understreker filmens enkle, rolige og noe melankolske stemning. Musikken brukes også til å underbygge karaktertegninga i filmen. Folke lytter ofte på sangen "Flickorna i Småland" når han – prega av hjemlengsel – sitter i campingvogna si og spiser svensk mat som han får tilsendt fra ei tante i Sverige.