Fagstoff

B-lymfocytter (B-celler)

Publisert: 29.01.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Antistoff bundet til kreftcelle

Der er mange typer celler som inngår i immunsystemet. B-lymfocyttene (også kalt B-celler) har som hovedoppgave å lage antistoffer. Antistoffene er Y-formede proteiner som kan feste seg på virus, bakterier og syke celler. Når et antistoff er festet til en bakterie, er bakterien "merket" slik at resten av immunsystemet lett kan oppdage og fjerne den.

Antistoffer binder seg til bakterier.   

 Celle med tydelige membraner sett i mikroskop. Foto.Plasmacelle (moden B-lymfocytt) med stor sentral kjerne og en stor mengde med endoplasmatisk nettverk som omgir kjernen. Plasmaceller finnes i blod og lymfe. De produserer og skiller ut antistoffer ved en immunrespons.   

 Antistoff med bindingssete. Illustrasjon. Et antistoff et stort organisk molekyl med spesifikke bindingsseter som passer til ett bestemt antigen.   

 Delingen av B-celle etter binding til antigen. Illustrasjon. Når antistoff på en B-celle binder seg til et antigen, vil B-cella dele seg. Dattercellene modnes til plasmaceller og hukommelsesceller.  

 Fagocytose av bakterier bundet til antistoff. Illustrasjon. En makrofag sluker hele klumpen (agglutinering) etter at den er tilkalt av antistoffer bundet til bakterier.  

Image showing the thumbnail for content named \"Ervervet immunforsvar\"Ervervet immunforsvar.

B-celle – plasmacelle – antistoff

Hver enkelt B-celle kan bare lage antistofferEt antistoff, bindingsseter og antigener. Et antistoff (immunglobulin) er et protein som dannes av hvite blodlegemer. Antistoffene gjenkjenner, binder seg til og nøytraliserer fremmede substanser i kroppen, slik som virus og bakterier. Antistoffer finnes i blod, vevsvæsker og slimhinner, men ikke inne i celler.Antistoffene kan klumpe sammen inntrengerne (agglutinere) og tilkalle hjelp fra andre celler i immunforsvaret.Antistoffene er formet som en Y med et helt spesifikt bindingssete ytterst på hver arm. Denne tredimensjonale strukturen passer bare sammen med ett bestemt antigen og kan kun binde seg til dette.  som kan binde seg til en type antigenEt antigen er en overflatestruktur som et antistoff kan feste seg til.Antigener er molekyler som kan framkalle en immunologisk respons. Antigen kan aktivere T-lymfocytter (også kjent som T-celler) og stimulere immunsystemet til å produsere antistoffer.Antigener er vanligvis proteiner eller polysakkarider, men kan være et hvilket som helst molekyl. Bakterie med flere typer antigener.For eksempel kan et protein på en bakteriecellevegg fungere som antigen.Celler kan ha mange ulike antigener på overflaten.På overflaten til røde blodceller kjenner vi blant annet til antigenene fra rhesus- og AB0-systemet.Ordet antigen er en forkortelse av antistoffgenererende.  (bestemt struktur), og i utgangspunktet finnes det få B-celler av hver type.

Aktivering av B-lymfocytt.Umodne B-celler har antistoffene festet på utsiden av cellemembranen. Hvis en slik B-celle reagerer og binder seg til en sykdomsframkallende mikroorganismebakterie, for eksempel en bakterie, blir B-cella aktivert. Da vil den dele seg og danne mange nye B-celler som nå er modne og kalles plasmaceller.

Plasmacellene produserer store mengder av den aktuelle typen antistoff. Antistoffene blir spredt med blodet til hele kroppen og kan binde seg til akkurat den bakterietypen som aktiverte B-cella.

Antistoff, agglutinering og uskadeliggjøring ved fagocytose.Når antistoff binder seg til overflaten av bakteriene, blir resten av immunapparatet aktivert og kan fjerne bakterien. Etter noen dager det som regel produsert nok B-celler og antistoffer til å stoppe en infeksjon.

Hukommelsesceller

Immunraspons ved første og andre gangs infeksjon. Graf. Immunitet ved reinfeksjon. Ved en immunrespons blir det også laget en egen type B-celler, såkalte B-hukommelsesceller som sørger for at vi blir immune. Hukommelsescellene kommer raskt i gang med produksjonen av antistoffer neste gang man blir smittet av samme type mikroorganisme.

Antistoffer og antigener

Ulike antistoff og deres funksjonsområde. Tabell.Antistoff – ulike typer immunglobuliner og deres roller. B-cellene kan lage flere typer antistoffer IgAImmunglobulin Afinnes som grupper på 2–4 molekyler i og på slimhinner og i melk  IgDB-lymfocytt med IgDer festet til B-cellene og kan aktivere dem  IgEImmunglobulin Evirker på parasitter og er ofte med i allergiske reaksjoner  IgGImmunglobulin Ger det vanligste antistoffet – flyter fritt rundt i blod og vevsvæske  IgMImmunglobulin Mfinnes som pentamerer (samlinger av fem molekyler) – aktiv tidlig i en immun-respons   med litt ulike roller, men alle har samme bindingssete. Antistoffer blir også kalt immunglobuliner (Ig).

Alle antistoffene har to eller flere like bindingssteder som lett kan binde seg til det riktige antigenet. Dette gjør at de kan klumpe sammen (agglutinere) mikroorganismene som skal fjernes. Antistoffene finnes i blod og vevsvæske og på slimhinnene, men kan ikke passere cellemembraner og virker derfor ikke inne i cellene.

Et antistoff bundet til et punkt på en bakterie. Illustrasjon. Antistoff bundet til bakterie. Antistoffene kan feste seg til et bestemt antigen fordi de passer sammen tredimensjonalt, omtrent på samme måte som undersiden av en Lego-kloss passer til oversiden av en annen.

Et antistoffmolekyl er Y-formet, med to like, antigenbindende "armer". Bakenden på molekylet vil stikke ut fra overflaten og kunne tiltrekke seg og aktivere cellene i immunapparatet.

 
Oppgaver

Aktuelt stoff for

Praktisk stoff

Relatert innhold

Aktuelt stoff

Aktuelt stoff for