Aktualitet

Det seriøse folket

Publisert: 06.01.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

sven egil omdalSven Egil Omdal 

Mediestemmer

Sven Egil Omdal er fast skribent for faget Medie- og informasjonskunnskap i NDLA.

 

Omdal er journalist og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad.

 

Mange kjenner ham fra spaltene Medieblikk og Fripenn i flere norske aviser.

 

Han har tidligere vært leder av Norsk Journalistlag og Pressens Faglige Utvalg.

 

Han er også universitetslektor 2 ved Universitetet i Bergen.

 

Les mer

 

Les Bjørn Vatnes kommentar i Sunnmørsposten:

Et journalistisk nyttårsforsett 

 

 

jente leser på nettbrett på trikken 

Siden statistikk og mediedirektører ikke lyver, kan vi nå trygt slå fast: Leserne av norske nettaviser er bedre enn sitt rykte. Langt bedre.

Av Sven Egil Omdal

Oversikten over hvilke artikler som ble mest lest på nett i 2013, sender ilende strømmer av glede nedover ryggen på redaktører som så gjerne vil få bekreftet at de er på rett vei. La oss begynne med Aftenposten. Der toppes listen av en særdeles viktig, og temmelig trist, sak. Den het faktisk det: "En fryktelig trist nyhet" og var skrevet av landets mest erfarne miljøjournalist, Ole Mathismoen. Han beskrev hvordan naturparken Yasuni i Ecuador, som har verdens høyeste tetthet av ulike plante- og dyrearter, nå åpnes for oljeutvinning, motorveier og ødeleggelse. Saken var lest 325 000 ganger.

Det er småtterier mot Bergens Tidendes toppsak fra i fjor: Artikkelen om Janne som gikk til grunne i rus og elendighet uten at noen egentlig brydde seg, er lest over en million ganger. Det ville vært mye selv i et langt større land enn Norge.

Listen over hvilke artikler som er mest delt i sosiale medier, får også nordmenn til å framstå som et seriøst og uselvisk folk: På førsteplass, delt 64 000 ganger, ligger en kronikk fra BT, skrevet av Silje Rostøl Svela, en lærer som hadde sett seg lei på politikere som snakker stygt om yrket hennes. En seriøs kommentar om at det lærerne trenger, ikke er mer utdanning, men mer tid med hver elev, var årets mest delte. På andreplass, inn som en nyttårsrakett på årets nestsiste dag, kom et intervju i Stavanger Aftenblad med Per Fugelli, som er det nærmeste vi kommer en nasjonal samvittighet. 61 000 delte hans oppfordring om å lage nyttårsforsett som ikke handler om oss selv.

Direktør Andreas Thorsheim i Bergens Tidende mener at han har funnet forklaringen: "Det blir for enkelt å si at det bare er pupper, flått og slanketips som fungerer som digitaljournalistikk. I dag er det nok lesere som også logger seg på nettavisene til at nettbrukerne blir et speilbilde av samfunnet. Da er det kanskje naturlig at det man regner som kvalitet ellers, også gjenspeiles i det som blir lest digitalt", sier han til Klassekampen.

Idyllen ved nyttårsskiftet var nesten fullkommen: Journalistene vil helst skrive langt og grundig om vesentlige spørsmål, og så viser det seg at det er nettopp dette leserne vil ha. Dermed blir også direktørene glade, for ingenting er bedre for økonomien enn fornøyde lesere. Roen kunne senke seg over Medie-Norge.
Men så satte journalist Bjørn Vatne i Sunnmørsposten seg til tastaturet. Han var kommet i tvil om alt han holder på med, og bestemte seg for å dele tvilen med oss andre:

"Vi har for lenge siden valgt en tenkemåte, et språk, et vokabular som vi kaller 'nyheter'", skrev han. "Samtidig vet vi at vi altfor ofte gjør nøyaktig det motsatte: Av tids- og beleilighetsgrunner leter vi etter repetisjoner i stedet, saker som vi og leserne raskt kan gjenkjenne som nyheter, uten å ofre for mange tanker til hvorvidt dette faktisk er relevant, uten å spørre oss selv: Vil leseren av denne avisen vite eller føle noe nytt etter å ha lagt den fra seg? Gir jeg valuta for pengene, eller gir jeg behagelig og motstandsløs tidtrøyte? Bytter jeg bort mening og verdier mot flere klikk?"

Mitt råtips er at det store flertall av norske journalister kjenner seg bedre igjen i Vatnes beskrivelse av faget, slik det er blitt, enn av Thorsheims beskrivelse av et land der befolkning og presse går opp i en høyere, seriøs enhet. Et fromt nyttårsønske må derfor være at flere redaktører ber journalistene la flåtten ligge og heller se seg om etter større oppgaver.