Oppgave: Problem

Temaoppgave: Språk og demokrati

Publisert: 03.12.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Utgangspunktet for denne oppgava

Fra midten av 1990-tallet arbeidet forskere ved Universitetet i Harare tett sammen med blant annet Universitetet i Oslo.

 

De zimbabwiske språkforskerne ønsket å vite mer om hvordan blant annet Ivar Aasen gikk fram da han lanserte landsmålet, nynorsken.

 

Zimbabwerne ønsket å utvikle et eget skriftspråk tuftet på afrikansk talemål, ikke det engelske.

 

De så demokratiske, nasjonale, sosiale og pedagogiske problemer i at talemål og skriftspråk lå så langt fra hverandre.

 

Les mer om prosjektet:

 

 

Kart over hvor Zimbabwe liggerZimbabwe er et afrikansk land som grenser til Sør-Afrika i sør og til Mosambique i øst.  

Jublende folkemengde i Harare  

Året er 1980. Du er i Zimbabwe, Afrika, et land som siden 1888 har vært under britisk styre. Britene utnyttet de rike naturressursene i landet, de styrte samfunnet – skole, kirke og statlig administrasjon; alt var kontrollert av britene, og språket de brukte, var engelsk. Utdanning og arbeid i staten var bare ment for briter og en lokal elite i byene. Majoriteten av befolkninga bor på landsbygda. De er bønder, og de fleste av dem er analfabeter – de kan ikke skrive eller lese.

Året er 1980. Zimbabwe blir en selvstendig nasjon, de er frie fra de britiske koloniherrene. Arbeidet med å skape en zimbabwisk nasjon begynner. Landet blir republikk under president Robert Mugabe. De får eget parlament, egen valuta, egen nasjonalsang og egen nasjonaldag – 18. april. De skriver ned lover og regler og arbeider med hvordan viktige institusjoner som skole, domstol og helsevesen skal være. Men så reiser det seg et spørsmål: Hvilket språk skal vi bruke til å skrive ned disse reglene og lovene?

Året er 1980. Zimbabwe har 11,5 millioner innbyggere – 2 millioner av dem bor i hovedstaden Harare. 1 % av innbyggerne er hvite – av britisk opphav. Ellers består landet av to store etniske grupper: shona, som utgjør 82 % av folket, og ndebele, som utgjør de siste 14 % av innbyggerne. Ingen av disse gruppene har engelsk som talemål – de snakker et afrikansk talemål. I tillegg finnes det mer enn ti minoriteter, mange av dem er bosatt dels i Zimbabwe, dels i et naboland.

Året et 1980. Zimbabwe er i endring. De skal bygge en demokratisk nasjon, de skal ikke lenger være underlagt en fremmed minoritet. De skal skrive lover og starte utdanning av sin egen befolkning. Zimbabwe trenger et skriftspråk. Hva kan de gjøre?

Oppgave 1

Zimbabwe kan velge mellom disse alternativene:

  • beholde engelsk som skriftspråk
  • lage et skriftspråk basert på talemålet til shona-gruppa
  • lage et skriftspråk basert på talemålet til ndebele-gruppa
  • både beholde engelsk som skriftspråk og lage et skriftspråk basert på lokale talemål
Skriv ned fordeler og ulemper med de ulike alternativene.

 

Oppgave 2

Svar på spørsmålene:

  1. Hvilken betydning har valg av skriftspråk for nasjonalfølelsen?
  2. Hvilket språk kan være lettest å lære for folk flest i landet?
  3. Hvorfor er valg av språk viktig i et demokrati?
  4. Hvilken betydning kan språk ha for sosiale forskjeller i landet?
  5. Hva er mest praktisk? Beholde et språk som allerede finnes? Lage et helt nytt skriftspråk? Eller både beholde engelsk og lage et skriftspråk basert på de lokale talemåla? Hvilke ulemper og fordeler ser du med de ulike alternativene?

 

Oppgave 3

Hvilket språk synes du Zimbabwe skal velge? Er det nødvendig å velge bare ett?

Forbered en muntlig appell som du skal holde for klassen din. I appellen skal du overbevise de andre om at alternativet du har valgt, er riktig.

Etter at alle har holdt appellene sine, foretar klassen en avstemning om hvilket språk Zimbabwe bør velge. Tell opp stemmene og se hvilket alternativ som vant.
 

 

Relatert innhold