Aktualitet

Feige journalister – og Glenn Greenwald

Publisert: 13.11.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Sven Egil Omdal  

Mediestemmer

Sven Egil Omdal er fast skribent for faget Medie- og informasjonskunnskap i NDLA.

 

Omdal er journalist og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad.

 

Mange kjenner ham fra spaltene Medieblikk og Fripenn i flere norske aviser.

 

Han har tidligere vært leder av Norsk Journalistlag og Pressens Faglige Utvalg.

 

Han er også universitetslektor 2 ved Universitetet i Bergen.

 

 

Glen Greenwald deltar i en debatt sammen med Jeremy Scahill  under Rio internasjonale filmfestival høsten 2013.Glenn Greenwald deltar i en debatt sammen med Jeremy Scahill under Rio internasjonale filmfestival høsten 2013.

Når årets journalist skal kåres, går prisen sannsynligvis til en advokat som lever sammen med kjæresten og ti hunder i åssiden over Rio de Janeiro, der han skriver artikler som får verdens mektigste til å gå i strupen på hverandre.

Mediekommentar av Sven Egil Omdal

Da Edward Snowden lette etter en journalist som var fryktløs nok til å publisere informasjonen han hadde tatt med seg fra NSA, USAs største spionrede, valgte han Glenn Greenwald.

Snowden var ikke den eneste som hadde fulgt bloggen til Greenwald. I flere år hadde den velskrivende advokaten vært en viktig kilde for mange av oss som følger nedbyggingen av den amerikanske rettsstaten etter terroren 11. september 2001. The Guardian så at Greenwald kunne gi nettutgaven til den britiske kvalitetsavisen enda større innflytelse i den liberale delen av USAs offentlighet, og hyret ham som fast spaltist.

Greenwald bor i Brasil fordi han opplever at homofile har større rettigheter der enn i USA. Han kommer ikke til å vende hjem med det første. Ingen av advokatene han har snakket med, tør garantere at han ikke blir behandlet som spion, slik Snowden blir. Det er utrygge tider for avslørende journalister i Obamas USA.

Greenwalds skepsis til hvor fri journalistikken er, ble ikke svekket da kjæresten hans, David Miranda, i august ble holdt tilbake på Heathrow og avhørt i åtte timer av britisk politi. Miranda fraktet materiale mellom kilden Edward Snowden i Moskva og journalisten Glenn Greenwald i Rio de Janeiro. Britiske myndigheter har vist til terrorlovene som begrunnelse for å beslaglegge materialet, og overser alle som viser til pressens rett til å beskytte sitt kildemateriale.

For noen uker siden sa Greenwald opp kontrakten med The Guardian. Ikke fordi han var blitt skremt, men fordi han har fått en unik mulighet til å skape et alternativ til det han selv kaller "konsernjournalistikk". Han vil bort fra den type såkalt objektiv og nøytral journalistikk, som han kaller "feig", hvor reporteren nøyer seg med å skrive: "Her er det begge parter sier om denne saken, og jeg har ikke tenkt å løse konflikten."

Pierre M. Omidyar ble født i Paris av iranske foreldre, og ble milliardær i USA da han skrev koden til eBay, et selskap hvor han fremdeles er styreformann. Omidyar bruker store deler av formuen på å styrke medier som vil noe. Da The Washington Post nylig ble budt fram for salg, fikk Omidyar tilbud om å kjøpe. Han sa nei, og det ble i stedet grunnleggeren av Amazon, Jeff Bezos, som overtok avisen, for 250 millioner dollar. Omidyar vil heller bruke like mye penger, rundt 1,5 milliarder norske kroner, på å skape en helt ny, digital publikasjon hvor journalistene ikke skal være bundet av kommersielle interesser og ikke være underlagt styring fra svære konserner.

Planen er å bygge en maktkritisk, bred nettpublikasjon med kultur og sport i tillegg til politikk, alt laget av et nettverk av uavhengige journalister. Og han inviterte Glenn Greenwald til å være en sentral partner i oppbyggingen.

Greenwald sier selv at han bare er halvveis i arbeidet med å lage journalistikk av Edward Snowdens lekkasjer. Likevel har han allerede skapt mer trøbbel for regjeringen i Washington enn noen annen journalist siden Watergateavsløringene tvang president Richard Nioxon til å gå av.

Greenwald hevder at fordi vi alle ser verden gjennom subjektive prismer, er det meningsløst å snakke om en objektiv journalistikk. Slik snakker de ikke i Washington Post. Når både den gamle avisen og det nye nettstedet har 250 millioner tech-dollar til disposisjon, blir det en kamp om hvem som skal definere morgendagens journalistikk som flere enn NSA bør følge nøye med på.

Relatert innhold