Fagstoff

Hva er EØS-avtalen?

Publisert: 03.01.2014, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
EØS-landene, kart

EØS-avtalen er den viktigste avtalen for Norges forhold til EU. Det er en avtale som omfatter 31 land, og er en tilknytningsavtale til en eksisterende organisasjon. Gjennom EØS-avtalen knyttes EFTA-landene nærmere til deler av EU-samarbeidet.

Multilateral vs. bilateral

En bilateral avtale er en avtale mellom to parter, for eksempel mellom to land.

En mulitlateral avtale er en avtale mellom flere parter. FN er et multilateralt forum. EØS-avtalen er en multilateral avtale som involverer både land og institusjoner.

 

EFTA vs. EØS

EFTA-flagget  

EFTA (European Free Trade Area) ble opprettet i 1960 og består i dag av Island, Norge, Sveits og Liechtenstein.

EØS-avtalen er en avtale mellom EFTA-landene og EU. Sveits står utenfor EØS-samarbeidet, men har egne avtaler med EU.

 

EØS-avtalen er en mulitlateral avtale som omfatter 31 land: 28 EU-land og tre EFTA-land. Alle disse landene er EØS-stater. Det nyeste EU-landet, Kroatia, ble formelt en del av EØS så sent som 12. april 2014. 

Formålet med avtalen er å knytte EFTA-landene til deler av EU-samarbeidet. Dette gjelder i første rekke EUs indre marked.

 

EUs indre marked

Basert på prinsippet om de fire friheter som gjelder

fri bevegelse av:

  • varer
  • tjenester
  • kapital
  • personer

 

EØS-avtalen beskriver hvordan samarbeidet mellom EØS-landene og EU skal foregå. Avtalen inneholder vedlegg med regelverk på ulike områder innen det indre markedet. Disse oppdateres etter hvert som nytt og relevant EU-regelverk kommer til.

I tillegg til de fire friheter gir avtalen en mulighet til å delta i EUs programmer på en rekke områder, blant annet forskning og utdanning, næringsliv, forbrukerområder og kultur: EU-programmer Norge deltar i.

Når det gjelder utdanningsprogrammene, er det SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) som organiserer dette i Norge. Det viktigste programmet er nye Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2014–2020.

Bakgrunn for EØS-avtalen

Fra 1973 hadde EFTA-landene en frihandelsavtale med det som da het EF. Dette var bilaterale avtaler mellom EF og hvert enkelt EFTA-land og dekket bare deler av handelen mellom dem. For Norges del gjaldt dette først og fremst tollfrihet på industrivarer.

I 1987 trådte den såkalte Enhetsakten i kraft i EF, som da besto av tolv land. Det ble grunnlaget for det indre markedet. Gjennomføringen av det indre markedet innebar at EFTA-landene risikerte å møte handelshindringer – hindringer som ble avviklet internt mellom medlemslandene i EF. Norge og EFTA mente dette ville føre til at egne bedrifters konkurransekraft ble svekket i forhold til den konkurrentene i EF hadde. Dette var en viktig foranledning for avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, EØS-avtalen. (EU/EØS-håndboken, Utenriksdepartementet, 2012, s. 15)

EØS-avtalen ble undertegnet 2. mai 1992 mellom det som da var sju EFTA-land og tolv EF-land. I 1994 ble det avholdt folkeavstemning om EU-medlemsskap i Østerrike, Sverige, Finland og Norge. Kun Norge sa nei, de tre andre landene gikk ut av EFTA og ble medlemmer av EU fra 1. januar 1995.

I ettertid har flere og flere land blitt medlemmer av EU, særlig etter utvidelsen med de østeuropeiske landene.

Rettigheter og plikter

Hovedintensjonen med EØS-avtalen er at norske bedrifter og borgere har samme tilgang til det indre markedet som bedrifter og borgere i EU-landene. Dette gjelder handel med varer, investeringer, bank og forsikring, kjøp og salg av tjenester og rett til å ta arbeid, studere og bo i andre land i området.

EUs regelverk blir fortløpende tatt inn i EØS-avtalen slik at de gjelder for alle landene som har skrevet under avtalen.

EFTA-landene som er med i EØS-avtalen, har ikke mulighet til å delta i beslutningsprosessen i EU, men landene kan komme med innspill i den forberedende fasen når Kommisjonen utarbeider forslag til nye rettsakter, som er lover som ligger under hovedreglene i EU-traktaten.

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å la et eget overvåkingsorgan, ESA, og en egen EFTA-domstol overvåke at norske myndigheter og virksomheter overholder avtalen.

 

Kilder:

NOU 2012:2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU

EØS-håndboken, Utenriksdepartementet (2012)

Relatert innhold

Fordypningsstoff for

Generelt