Fagstoff

Hvordan varierer makt og innflytelse med etnisitet og sosioøkonomiske forhold?

Publisert: 09.10.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Flerkultur. Foto.  Formelle rettigheter – likhet mellom grupper

Norge er et demokrati og en rettsstat. Demokrati betyr folkestyre, altså at det er folket som sitter med makten. I praksis har vi en form for indirekte demokrati, hvor folket velger sine representanter. Flertallets vilje skal komme til uttrykk gjennom valgresultatet. Demokratiske valg er derfor en form for flertallsstyre.

En rettsstat er en stat hvor de styrendes makt er begrenset av lover og regler. En demokratisk rettsstat er dermed en stat hvor flertallet har mye makt, men denne makten er ikke ubegrenset. Vern av minoriteter er et sentralt prinsipp i en rettsstat. Alle grupper i samfunnet skal ha de samme rettighetene, og flertallet har ikke mulighet til å ta rettigheter fra en minoritet.

I Norge, som i andre demokratiske rettsstater, har alle i utgangspunktet de samme mulighetene til å delta i demokratiet og til å utøve makt. Det skal ikke være noen lover eller regler som hindrer enkelte grupper fra å delta i valg eller engasjere seg på annet vis. Alle norske statsborgere over 18 år har de samme formelle rettighetene. Det betyr at de kan delta i valg, melde seg inn i et politisk parti, stille som kandidat hvis de blir nominert av sitt parti, og de kan engasjere seg på andre måter i samfunnet. For å stemme, og eventuelt stille som kandidat til stortingsvalg, må man være norsk statsborger. Ved lokalvalg kan utenlandske statsborgere også delta. Nordiske statsborgere kan delta etter å ha bodd i Norge i 6 måneder, mens andre utenlandske statsborgere må ha bodd i Norge i 3 år for å få stemmerett ved lokalvalg.

Store forskjeller i praksis – sosioøkonomisk status

Selv om alle grupper i det norske samfunnet – i hvert fall de som er norske statsborgere – har de samme formelle rettighetene, betyr ikke det at alle har like mye makt eller deltar like mye. Det er store forskjeller mellom ulike grupper i så måte. Vi kan observere forskjeller etter det som kalles sosioøkonomisk status. Personer med høy inntekt, som har tatt lang utdannelse, og som har prestisjefulle jobber, har høy sosioøkonomisk status. Personer som har lav inntekt, og som ikke har tatt utdannelse utover grunnskolen, har lav sosioøkonomisk status. Figur 1 og 2 viser forskjeller i valgdeltakelse ved lokalvalget i 2011, etter inntekt og utdannelsesnivå.

Valgdeltakelse etter inntekt og utdannelsesnivå ved lokalvalget i 2011. Statistikk.Figur 1 og 2. Valgdeltakelse etter inntekt og utdannelsesnivå ved lokalvalget i 2011. Prosent 

Kilde: D. A. Christensen, S. Arnesen, G. Ødegård og J. Bergh (2012): Valgdeltakelsen ved kommunestyrevalget 2011. Oslo: Institutt for samfunnsforskning 

Figurene viser at personer med høy inntekt og utdannelse er mer tilbøyelige til å delta i valg enn personer med lav inntekt og utdannelse. Det betyr at personer med høy sosioøkonomisk status har større innflytelse over hvordan landet styres enn personer med lav sosioøkonomisk status. Hvis vi studerer politikere som er valgt til politiske posisjoner i Norge, for eksempel kommunestyrer, fylkesting eller Storting, finner vi noe av det samme. Personer med høy sosioøkonomisk status er overrepresentert, det vil si at de utgjør en større andel av valgte politikere enn av befolkningen for øvrig. Personer med lav sosioøkonomisk status er dermed underrepresentert. Slik er det også hvis man studerer andre maktposisjoner i det norske samfunnet, for eksempel innen næringsliv, media eller kultur.

Hvis vi sammenlikner Norge med andre land, finner vi de samme mønstrene nesten overalt. De med høy sosioøkonomisk status er overrepresentert i maktposisjoner. På en del områder er imidlertid de sosiale forskjellene mindre i Norge. For eksempel er det ikke så store forskjeller i utdannelsesnivå mellom politikerne og befolkningen for øvrig som det kan være i andre land.

Store forskjeller i praksis – etnisitet

Vi kan også observere forskjeller i makt, innflytelse og deltakelse mellom etniske grupper. Det er særlig innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa samt deres etterkommere som er minst aktive i norsk politikk. Figur 3 viser valgdeltakelse i ulike grupper med innvandrerbakgrunn (innvandrere og barn av innvandrere) samt i hele befolkningen i Norge. Ved stortingsvalg deltar i underkant av 80 prosent av de stemmeberettigede i hele landet. Blant personer med bakgrunn fra andre nordiske land, fra Vest-Europa, Nord-Amerika eller Oseania er andelen omtrent den samme. De som har bakgrunn fra såkalte ikke-vestlige land (Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa), deltar i betydelig mindre grad.

Valgdeltakelse. Statistikk.Figur 3. Valgdeltakelsen ved stortingsvalg etter nasjonal bakgrunn, 1997–2009. Prosent 

Kilde: K. Henriksen (2010): Valgdeltakelsen blant innvandrere ved Stortingsvalget 2009. Oslo: Statistisk sentralbyrå

De samme minoritetsgruppene er også underrepresentert som politikere på Stortinget, i de fleste kommunestyrer og i mange andre maktposisjoner i samfunnet. Noen steder er likevel minoritetene med innvandrerbakgrunn politisk aktive. I de kommunene i landet hvor innvandrerbefolkningen er størst, slik som Oslo, Drammen, Lørenskog og Stavanger, sitter det mange politikere med innvandrerbakgrunn i by- eller kommunestyrene. Disse politikerne har lyktes, dels fordi de har mange velgere som støtter dem og gir dem personstemmer ved kommunevalgene.

Hvorfor slike forskjeller i makt og politisk innflytelse?

Forskjeller i makt, innflytelse og deltakelse etter sosioøkonomisk status og etnisitet skyldes ikke ulikheter i formelle rettigheter. Alle mennesker i Norge har i utgangspunktet de samme rettighetene til å delta og engasjere seg i samfunnet. De forskjellene vi har sett, må derfor skyldes andre ting. Her er noen vanlige forklaringer på slike forskjeller i makt og innflytelse:

  • Historisk arv. Etniske minoriteter og personer med lav sosioøkonomisk status har tidligere vært utestengt fra maktposisjoner og har hatt liten innflytelse i samfunnet. Rester av dette kan fortsatt prege samfunnet vårt i dag.
  • Diskriminering. Etniske minoriteter og andre grupper i samfunnet blir i enkelte situasjoner utsatt for diskriminering og forskjellsbehandling. Det kan være et hinder for personer som ønsker å engasjere seg eller søke makt og innflytelse.
  • Manglende interesse. Personer med innvandrerbakgrunn og lav sosioøkonomisk status er mindre interessert i politikk og samfunnsspørsmål enn andre. De som ikke er interessert i politikk, velger ofte selv ikke å delta.
  • Manglende kompetanse. De samme gruppene oppgir gjerne at politikk er vanskelig å forstå. Dette gjelder særlig innvandrere som ikke har bodd så lenge i Norge. Manglende kompetanse kan også være en grunn til at man selv velger ikke å delta.
Oppgaver

Aktuelt stoff for