Fagstoff

Språkdebatt og språkpolitikk fra 1900 til 1960

Publisert: 02.10.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Arnulf Øverland. Foto.Arnulf Øverland  

Samnorskreformen av 1938

Forfatteren Arnulf Øverland var en av mange som kjempet mot samnorsk.

 

 

 

 

Språket i NRK

Språkdebattene dreide seg ofte om hvilken språknorm medarbeidere i NRK skulle følge.

 

I 1962 blei statsmeteorolog Sigurd Smebye fjernet fra sin stilling som værmelder i NRK fordi han insisterte på å lese værmeldingene på riksmål og ikke på bokmål.

 

 

 

Les mer om språkutviklinga på 1900-tallet i periodeomtalene i Språk- og litteraturhistorisk tidslinje 

Politikerne tar hånd om språkutviklinga

Språkpolitikken er en viktig del av kulturpolitikken i et demokratisk samfunn. Men også de holdninger vi som enkeltpersoner har til språket vårt, og som vi gir uttrykk for i måten vi snakker og skriver på, er med på å prege språkutviklinga.

De norske skriftspråka sidestilles

I 1885 vedtok Stortinget at "... det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog".

Dette vedtaket kalles jamstillingsvedtaket og førte til at det dansk-norske skriftspråket og landsmålet til Ivar Aasen blei sidestilte skriftspråk. Begge skriftspråka skulle brukes i statsadministrasjonen. Derfor blei det i 1907 vedtatt at norske elever skulle lære å lese og skrive begge målformer.

Drømmen om et samnorsk språk

Egentlig ønsket alle at Norge på sikt skulle ha kun ett norsk skriftspråk. I første halvdel av 1900-tallet handlet derfor språkpolitikken i Norge om hvordan en kunne få de to målformene til å nærme seg hverandre.

I 1907 blei mange danske former erstattet med norske i det som da blei kalt "riksmålet". I 1917 vedtok Stortinget en reform som gjaldt begge målformer. Skrivenormene blei da fastere og mer konsekvente. Men samtidig fikk mange ord valgfrie skrivemåter som var like både på riksmål og landsmål. I 1929 blei det vedtatt at landsmålet fra da av skulle kalles nynorsk. Riksmålet fikk navnet bokmål.

På 30-tallet hadde Arbeiderpartiet regjeringsmakt i Norge. De hadde et klart mål med språkarbeidet: Gjennom språkreformer skulle bokmål og nynorsk smelte sammen til én felles målform – samnorsk.

Den samnorske språkreformen som blei vedtatt i 1938, møtte imidlertid sterk motstand, særlig blant riksmålsforkjemperne. Etter 2. verdenskrig blei derfor målsettinga om ett felles skriftspråk tonet ned.