Oppgave: Drøfte

Økonomisk, kulturell og sosial kapital

Publisert: 25.09.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Onkel Skrue

Begrepet kapital er vi vant til å forbinde med penger og materielle verdier. Den franske sosiologen Pierre Bourdieu var svært opptatt av maktrelasjoner i samfunnet og utvidet kapitalbegrepet med det han kalte sosial og kulturell kapital. Ifølge Bourdieu disponerer enkeltmennesket over ulike kapitalformer. Disse kapitalformene gir individet adgang til forskjellige samfunnsarenaer. Her skal vi se på hva disse kapitalformene kan innebære.

GAver Gavetradisjonar

Gjester blir servert på restaurantGjester blir serverte på restaurant 

AskeladdenAskeladden og prinsessa  

The Great GatsbyThe Great Gatsby  

Pierre Bourdieu

Pierre Bourdieu (1930–2002) kom fra beskjedne kår i Sør-Frankrike, men ved hjelp av stipendier ble han tatt opp på en av eliteskolene i Paris. Han fant seg aldri helt til rette blant samfunnseliten og de besteborgerlige i hovedstaden. Verneplikten avtjente han i Algerie, som den gang var fransk koloni. Oppholdet i Algerie strakk seg over flere år, og Bourdieu ga seg i kast med etnografiske studier av en berbisk folkegruppe i landet.

Heder og ære

Noe av det Bourdieu  festet seg ved hos berberne, var deres system for å gi gaver og gjengaver. For å vite hva en passende gave og gjengave skulle være, måtte man ha vokst opp i dette samfunnet. En utenforstående risikerte stadig å gjøre feil. Bourdieu gjorde mange studier av dette, og fant at heder og ære var nært forbundet med økonomi.

Vi har tidligere tatt opp  "feller" i interkulturell kommunikasjon, blant annet turisten som i Thailand kommenterer at smykket en thailandsk dame bærer, er vakkert, og eieren av smykket føler seg forpliktet til å gi det til turisten. Andre eksempler er skandinaven som blir bedt ut på restaurant av sitt franske vertskap, og insisterer på å betale selv, eller den vestlige gjesten som spiser opp all maten sin hos et kinesisk vertskap, og så viser det seg at det er mange retter. Vi ser det samme i den gamle norske "nøde-kulturen", der gjesten gjentatte ganger blir bedt om å forsyne seg. I alle tilfellene dreier det seg om å vise gjestene at man har rikelig og er i stand til å by gjestene det beste. Det er et spørsmål om heder og ære.

Heder og ære kalte Bourdieu for symbolsk kapital. Gaven eller gjestfriheten var forbundet med ære og skjulte den økonomiske karakteren som lå bak dette. Det er et slags spill, men spillereglene i ulike kulturer er forskjellige og altfor kompliserte til at utenforstående umiddelbart vil forstå dem.

Sosial posisjon

Frankrike var, og er, et mye mer klassedelt samfunn enn Norge. I hjemlandet ble Bourdieu opptatt av å studere skjulte maktstrukturer og sosiale posisjoner slik de viste seg i blant annet boligmarkedet, utdanningssystemet og familieforholdene.

På grunnlag av studiene både fra Algerie og Frankrike kom han til at den sosiale posisjonen den enkelte har, er avhengig av hvilken kapital vedkommende har.

 

  • Den økonomiske kapitalen er adgangen til penger og materiell rikdom.
  • Den kulturelle kapitalen opparbeides gjennom oppvekst og utdannelse. Det er symbolske goder som har både bruks- og bytteverdi. Eksempler på dette kan være kunnskaper, språk og det å mestre sosiale koder og regler for oppførsel.
  •  Den kulturelle kapitalen kan omsettes i sosial kapital ved at man kan få tilgang til sosiale kretser og nettverk som kan være nyttige og åpne dører.

Gjennom fødsel og oppvekst har man opparbeidet seg disse tre kapitalene, og til sammen utgjør de individets ressurser og muligheter. Bourdieu understreket imidlertid at man også kunne erverve seg disse kapitalformene senere i livet. Askepott og Askeladden er noen velkjente eksempler. Gjennom giftermål med kongelige fikk de ikke bare økt sin økonomiske kapital, men også den kulturelle og sosiale.

Muligheter og begrensninger

Kapitalformene innebærer at selv om det kan virke som vi står overfor frie valg og kan stake ut vår egen vei i livet, så vil kapitalen vi har med oss, begrense oss. Det er opplagt at den økonomiske kapitalen ofte kan hindre oss i å nå våre materielle mål, men kanskje ikke så åpenbart at vi kan mangle kulturell og sosial kapital til for eksempel å få venner innenfor miljøer vi ønsker oss inn i, eller å komme inn på den skolen vi ønsker.

Jay Gatsby i Scott Fitzgeralds roman The Great Gatsby kan være en illustrasjon på hvordan disse kapitalformene skaper muligheter og begrensninger. Romanen har 1920-årene i USA som bakteppe. Jay, som kommer fra enkle kår, forelsker seg hodestups i den sofistikerte og rike Daisy Buchanan da han er helt ung. Med hans bakgrunn er hun helt uoppnåelig. Hun blir en besettelse for han, og med henne for øye bygger han seg opp en stor formue. Som nyrik kjøper han et prangende hus på Long Island og holder overdådige fester for å tiltrekke seg Daisy og hennes venner. Det gir han innpass i miljøet, men han blir aldri helt godtatt med sine "nye" penger fordi han ikke kjenner de sosiale kodene godt nok.

Sosial kompetanse

Alt vi har hatt fått med oss i form av sosial kompetanse på grunnlag av oppveksten og sosialiseringen vår, kaller Bourdieu for habitus. Dette er hvordan vi framstår for andre og for oss selv. Habitus speiler våre innerste verdier og holdninger. De sosiale omgivelsene våre er avgjørende for hvilke holdninger og verdier som blir internalisert.

Oppgaver

  1. Forklar alle begrepene som er skrevet med uthevet skrift med dine egne ord. Gi ett eksempel på hvert begrep.

  2. Hvis vi skulle beskrive onkel Skrue med Bourdieus kapitalformer, er det vel lett å være enig om at pengebingen gir ham høy økonomisk kapital. Men skåren på den kulturelle og sosiale vil nok være ganske lav. Se på beskrivelsen av kulturell og sosial kapital. Hvorfor er den lav for onkel Skrue sin del?

  3. Det er nevnt noen eksempler på "feil" vi gjør i interkulturell kommunikasjon, der økonomisk kapital symbolsk er forbundet med heder og ære. Har du flere og andre eksempler? Har du selv hatt lignende opplevelser?

  4. Det snakkes mye om nettverk i dag og nytten av nettverk, for eksempel i forbindelse med venner på sosiale medier. Hvordan vil du knytte dette opp mot Bourdieus kapitalformer?

Lag fiktive personer med ulik kapital

Bourdieu kartla smaken i det borgerlige Paris på 1960-tallet. Funnene utga han i boka Distinksjonen (oversatt til norsk i 1995). Norge er ikke et utpreget klassedelt samfunn, men allikevel er det kanskje noen skillelinjer?

 

1. Lag de fire personene:
Person 1 har høy økonomisk kapital, men liten sosial og kulturell kapital
Person 2 har lav økonomisk kapital, men stor kulturell og sosial kapital
Person 3 har høy økonomisk kapital, høy kulturell og sosial kapital
Person 4 har lav økonomisk kapital og lav kulturell og sosial kapital

 

Beskriv/lag for hver av dem:

  • navnet deres

  • hvor og hvordan de bor

  • livssyn

  • politisk syn

  • hvem de omgås

  • jobb

  • utdannelse

  • inntekt

  • interesser og fritid

  • klessmak

  • hva de leser (hvis de leser)

  • musikksmak

  • matpreferanser

  • hva de drikker

  • filmer de liker

  • bil (hvis de har bil)

  • saker de er spesielt opptatt av

2. Presenter personene for hverandre.


3. Drøft etterpå:

  1. Hvordan skapte dere personene?

  2. Hvorfor opplever de fleste det enkelt å skape dem? Brukte dere stereotypier? I så fall hvilke?

  3. Var stereotypiene forbundet med fordommer?

  4. Har en person med høy kulturell kapital også god interkulturell kompetanse?

  5. Se på hva som utgjør den kulturelle kapitalen hos personene dere har laget. Har dere rangert noe som lavkulturelt (eksempelvis fotball) og noe som høykulturelt (eksempelvis opera)? Diskuter hva høy og lav kulturell kapital egentlig er. Blir dere enige?