Fagstoff

Levestandard, livskvalitet og bærekraftig utvikling

Publisert: 25.09.2013, Oppdatert: 16.12.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Fottur på Kvamsfjellet

Ved stortingsvalget i 2013 og kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 fikk Miljøpartiet De Grønne mer plass og respekt enn de hadde hatt ved noe valg tidligere. MDG har satt det norske samfunnets avhengighet av oljeøkonomi og økonomisk vekst under debatt og hevder at dersom Norge skal bli et godt samfunn for våre barn og barnebarn, må vi utvikle samfunnet til et bærekraftig samfunn. De politiske motstanderne hevdet derimot at økonomisk vekst er avgjørende for at vi i vårt samfunn skal ha økonomisk evne til å takle utfordringene i framtiden.

Levestandard

Levestandard er et samlet uttrykk for alt som har betydning for en persons velferd. Vanligvis begrenser man seg til å se på et noe snevrere levestandardbegrep, hvor det bare tas hensyn til tilgangen på økonomiske goder. Levestandarden vil da stort sett være bestemt av forbruk av varer og tjenester, men det er vanlig også å regne med hva man må yte for å kunne oppnå et slikt forbruk. Det betyr at man må regne fritiden som en bestanddel av levestandarden. Levestandard kan oppfattes som graden av behovstilfredsstillelse. Da behovene skifter med bosted (pga. klima o.a.), vil samme tilgang kunne representere ulike levestandarder: f.eks. kreves høyere brenselsforbruk for å oppnå en bestemt levestandard i et kaldt klima.

Kilde: http://snl.no/levestandard

 


Livskvalitet

I begrepet livskvalitet legges vanligvis forhold som tilfredshet med tilværelsen, godt forhold til ens nærmeste, trivsel og god funksjon i arbeid, glede ved fritid og evne til fysisk og psykisk utfoldelse.

Livskvalitet kan måles på grunnlag av intervjuer eller spørreskjemaer. Den siste metoden brukes mest fordi den er minst ressurskrevende og lettest å administrere. Det finnes spørreskjemaer som er skreddersydd for å kartlegge livskvaliteten ved spesielle sykdommer, og spørreskjemaer som måler livskvalitet i sin alminnelighet.

Kilde: http://sml.snl.no/livskvalitet

 

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens konsumbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Begrepet ble allment kjent etter Brundtlandkommisjonen i 1987. Begrepet brukes ofte av politikere og miljøbevegelser for å begrunne at fattigdomsproblemer og miljøproblemer må ses i sammenheng, og for å argumentere for at kortsiktige økonomiske hensyn må vike plassen for langsiktige miljøhensyn.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rekraftig_utvikling

Men hva er sammenhengen mellom levestandard, livskvalitet, lykke og økonomisk vekst? Og er det mulig å oppnå slike verdier innenfor en bærekraftig utvikling?

Levestandard og livskvalitet

Glad, ung mann som ligger i gresset. Foto.    

I april 2015 ble rapporten The 2015 World Happiness Report lansert. Det var det amerikanske instituttet Columbia University's Earth Institute som hadde laget rapporten.

Den var basert på spørreundersøkelser som var blitt gjennomført i de fleste av verdens land. Innbyggerne fikk en rekke forskjellige spørsmål der de skulle gradere i hvilken grad de var fornøyd med egen inntekt, egen familiesituasjon, trygghet i samfunnet, egen helsesituasjon osv. I dette tilfellet var det altså innbyggernes subjektive opplevelse av lykke som var grunnlaget for konklusjonene.

Rapporten viste at Sveits har de lykkeligste innbyggerne i verden, med islendingene som nummer to. På de neste plassene fulgte Danmark, Norge og Canada. USA på 15. plass var bak begge sine naboland, Canada på 6. og Mexico på 14. plass.

Andre undersøkelser som forsøker å måle levestandard, velstand og lykke blant menneskene i verden, gjennomført av blant andre OECD og FN, gir samme resultat. I alle undersøkelsene har de nordiske og de andre nordeuropeiske landene vært blant de høyest rangerte.

Brutto nasjonalprodukt – BNP

Måling av velstand og levestandard og sammenligning mellom land har en lang tradisjon i samfunnsvitenskapene. Brutto nasjonaprodukt er et mål som viser den samlede verdien av all produksjonen i et land. Når denne verdien ble angitt i en felles valuta, for eksempel dollar, var det mulig å sammenligne verdien av produksjonen i ulike land. Tidligere ble brutto nasjonalprodukt delt på innbyggerne i et land (BNP/innb) brukt som mål på velstanden i landet.

Brutto nasjonalprodukt har etter hvert blitt sett på som et mangelfullt mål når man skal måle velstanden i et land, og spesielt når man skulle sammenligne mellom land. Målet tok for eksempel ikke hensyn til innbyggernes helse, levealder, inntektsfordeling og utdanning.

Indeks for menneskelig utvikling

Fra 1990 har FN utgitt en årlig rapport under tittelen Human Develpoment Report – eller FNs rapport om menneskelig utvikling. Disse rapportene er basert på et mer sammensatt mål enn Brutto nasjonalprodukt, kalt Human Develpoment Index, på norsk kalt indeks for menneskelig utvikling.

HDI brukes for å måle velstand i ulike land. Mens BNP måler landets produksjon av varer og tjenester, gir HDI et noe mer sammensatt bilde av velstand, da HDI i tillegg til BNP per innbygger også måler sosiale faktorer, som blant annet forventet levealder, inntekt og utdanningsnivå. HDI blir vist på en skala fra 0 til 1, der 1 er best. Landene som måles, deles opp i tre kategorier: høyt, middels og lavt utviklede.

Verdenskart som illustrerer levekår. IllustrasjonIndeks for hvert land, Human Development Report 2013  human development index   

Indeks for menneskelig utvikling og ulikhet – IHDI

I 2010 lanserte FN en ny måte å beregne HDI på. Den nye indeksen tar hensyn til hvor skjevt ressursene og velstanden er fordelt i et land. Det nye målet, indeksen for menneskelig utvikling og ulikhet (IHDI), viser den menneskelige utviklingen for en gjennomsnittsinnbygger i et land.

Dersom fordelingen av inntekt og tilgang til helse eller utdanning er skjev i et land, vil IHDI bli lavere enn HDI. Ved like stor fordeling av de tre områdene vil IHDI- og HDI-indeksen være den samme.
De objektive målene i FNs årlige rapport Human Development Index er innenfor det vi kan kalle levestandard. I rapporten fra 2013 ligger Norge, Australia og USA på de tre øverste plassene. Dersom en derimot justerer for ulikhet, faller USA til 16. plass, mens Sverige rykker opp fra 7. til 3. plass.

Levestandard, livskvalitet og lykke

Danmark, som på «lykkeundersøkelsen» (se øverst) hadde tronet øverst, var ikke blant de 10 høyest rangerte landene. USA, som i FNs rapport var rangert som det tredje beste landet, var bak et fattig land som Mexico. Hva er så grunnen til at disse undersøkelsene viser så forskjellige resultat?

Grunnen er at undersøkelsene måler forskjellige ting. Mens brutto nasjonalprodukt og FN sin rapport forsøker å sette objektive mål på velstand, så prøver The 2015 World Happiness Report å måle menneskenes subjektive opplevelse av lykke.

Grovt sett kan vi si at undersøkelsene som bruker objektive størrelser, måler levestandarden i et landt, mens den subjektive opplevelsen vi finner i spørreundersøkelser som prøver å måle lykke, kan vi se på som måling av livskvalitet.

Det store spørsmålet vi ender opp med er da: Er levestandard og livskvalitet det samme, eller de to begrepene uttrykk for forskjellige forhold?

Bærekraftig utvikling

Ved Stortingsvalget i 2013 fikk Miljøpartiet De Grønne inn en representant fra Oslo på Stortinget. I valgkampen hevdet de at det norske velstandssamfunnet ikke baserte seg på en bærekraftig økonomisk modell. Levestandard- og velstandsutviklingen i det norske samfunnet kunne ikke fortsette uten at våre barn og barnebarn vil måtte betale regningen i form av store miljøproblemer.

Oljeplattform. FotoDet er politisk uenighet om avvikling av oljeutvinningen. 

Miljøpartiet de Grønne mente at den norske økonomien måtte endres fra å være avhengig av oljeutvinning til satsing på teknologiske og industrielle løsninger som baserer seg på fornybare ressurser. Budskapet var at oljeutvinningen må avvikles innen få år, og omleggingen til en bærekraftig utvikling må startes umiddelbart.

Partiets politiske motstandere var uenige i kravet om umiddelbar avvikling av oljeutvinningen. Enkelte – som SV og Venstre – ville redusere og avvikle oljeutvinningen, men i et lengre tidsperspektiv. Andre, som Arbeiderpartiet og Høyre, argumenterte med at vi må bruke den økonomiske friheten som oljen gir oss, til å utvikle annen og mer bærekraftig industri. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 gjorde Miljøpartiet de Grønne det beste valget noen sinne, og de fikk enda mer plass og respekt enn de hadde hatt ved noe valg tidligere.

Internasjonalt er også synet delt. Noen, særlig i land med fattigdom og lav levestandard, hevder at økonomisk vekst og utvikling er nødvendig for å heve levestandarden. Andre hevder da at miljøet på jorden ikke vil tåle at alle som bor her, får like høy levestandard som folk i Nord-Europa og USA har i dag. Forurensning vil føre til temperaturøkning som igjen ødelegger livskvaliteten for hele jordens befolkning.

Spørsmålene vi da står tilbake med, er: Må vi som bor i Europa og Norden, og andre, redusere våre krav til levestandard for å få til bærekraftige samfunn? Skal vi satse på god livskvalitet framfor høy levestandard?