Opplevelser

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Trym Ivar Bergsmo

De som tilbyr opplevelser, har mange av de samme utfordringene og samarbeidsformene som spisestedene. Vi har i dag en utvikling mot opplevelser knyttet til lokal natur og kultur. Ofte er disse unike og baserte på lokal historie og tradisjon, og de framstår som bærekraftige.

For mange typer reisende, for eksempel kurs- og konferansegjester, er det likevel slik at man må ha mat og seng, mens man gjør en strengere avveining mellom kostnad, tid og nytte når det gjelder opplevelsestilbud.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Espen Braata

Lokale leverandører av opplevelser må komme i posisjon til å få tilby sine tjenester – aller helst i det øyeblikket da gjesten planlegger sitt opphold. Dette kan skje gjennom tett kontakt med hoteller, reisebyråer eller turoperatører.

Samtidig er det ofte nødvendig å få en så direkte formidling som mulig av innholdet i opplevelsen. Dette kan skje ved at kunden har fått prøvd eller demonstrert opplevelsen, ved solide referanser fra tidligere brukere, eller ved positiv oppmerksomhet i media.

Røros, som er på Unescos verdensarvliste og er en attraksjon i seg selv, har bygd opp et omfattende tilbud av opplevelser. For å få til dette må mange ulike aktører samarbeide – hoteller, restauranter, museumsansatte, guider og turarrangører, næringslivet, kommunen og så videre.

www.roros.no

Et eget opplæringsprogram for ansatte i reiselivet og andre serviceyrker sørger for at deltakerne blir lært opp i kunsten å være vertskap, samtidig som de får kunnskap om hverandre og om verdensarvhistorien.

Destinasjonen satser også på lokale mattradisjoner og tilbud om lokalmatsafarier. Det krever at produsenter, restauranter og utsalgssteder samarbeider, og det krever at man utdanner matguider.

Røros er tildelt kvalitetsmerket «Bærekraftig reisemål» for sitt systematiske arbeid for å styrke gjesteopplevelsene og redusere reiselivets negative påvirkning.