Fagstoff

Miljøproblemer – en tilstandsrapport

Publisert: 25.09.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Uttørket innsjø

De fleste industriland i Nord-Amerika og Europa har kommet langt i å løse flere nasjonale og regionale miljøproblemer. I andre verdensdeler ser vi at problemene vedvarer, eller at de til og med blir større.

Globale klimaendringer

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er større enn noen gang i menneskehetens historie. I 2013 har grensen på 400 milliondeler (ppm) CO2 i atmosfæren blitt overskredet flere ganger – en økning på mer enn 40 prosent siden cirka 1750. Global temperaturøkning og dramatiske klimaendringer er på gang som følge av utslipp av klimagasser – blant dem CO2 – fra menneskelig aktivitet. Dette fører til en menneskeskapt drivhuseffekt som er med på å forsterke virkningene av den naturlige drivhuseffekten. Følgene er at vi kan vente oss et varmere, våtere, tørrere og mer vindfullt værlag samt uoversiktlige virkninger på økologiske delsystemer og produksjonen av mat. Til tross for energieffektivisering, noe mer overvåkning av utviklingen og finansiell og teknologisk bistand til u-land har det vært liten progresjon i arbeidet med å utvikle gode klimaavtaler. Målet om å unngå en global temperaturøkning på mer enn 2 grader celsius (målt fra cirka 1800) vil neppe kunne nås.

Uttynning av ozonlaget

Uttynning av ozonlaget i stratosfæren er et problem som delvis er i ferd med å bli løst.
Det stratosfæriske ozonlaget som beskytter oss mot ultrafiolett stråling, var for et par–tre tiår siden i ferd med å bli farlig svekket, især ved polene. Uten ozonlaget kan verken mennesker, dyr eller planter leve. Gjennom Montreal-avtalen fra 1987 har partene klart å oppnå 98 prosent av målet om å fase ut produksjonen og forbruket av gasser som svekker det stratosfæriske ozonlaget. Bruken av ozonnedbrytende gasser som klorfluorkarboner (KFK) og haloner er nå offisielt avviklet i i-landene. Dette er det ene av to virkelig betydelige eksempler på løsning av miljøproblemer (det andre er utfasingen av bly i drivstoff). På grunn av gassenes lange levetid i atmosfæren vil konsentrasjonen av KFK-gassene i stratosfæren fremdeles være høy i flere år. Det stratosfæriske ozonlaget er derfor ikke ventet å være tilbake på 1980-nivå før tidligst i 2025.
Samtidig fører annen menneskelig aktivitet (enn forbruk av KFK) til økning i ozonmengden like over bakken – i det troposfæriske ozonet. Helseplager for befolkningen er én effekt. I Nord-Amerika og Europa er dette problemet på retur, mens det tiltar i andre deler av verden.

Mer svevestøv 

luftforurensingLuftforurensing i provinsen Anhui i Kina

Luftforurensningen i byer og tettsteder har endret karakter og sammensetning i løpet av de siste 40 årene i vår del av verden. For noen tiår siden skyldtes luftforurensningene i i-land hovedsakelig utslipp fra fyringsanlegg og industri. I seinere tiår har biltrafikken gradvis tatt over som den viktigste kilden til lokal luftforurensning, og i dag dominerer utslippene fra biltrafikken. I for eksempel Norge kommer svevestøv fra eksos, piggdekkslitasje av vegbanen og vedfyring i tillegg. Vi har nå kommet lenger i å løse dette problemet, først og fremst i Nord-Amerika og Europa. I en rekke u-land med svakere regelverk og mindre gjennomføringsevne er det vanskeligere å etterleve retningslinjer fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Der er i tillegg innendørs partikkelforurensning som følge av bruk av åpen ild til matlaging et betydelig helseproblem.

Utslipp av svoveldioksid

Utslipp av svoveldioksid fører til sur nedbør, forsuring av elver og innsjøer samt skogdød. Disse utslippene er blitt betydelig redusert i Europa og Nord-Amerika, og helsetilstanden har forbedret seg for elver, innsjøer og skoger. Problemene som følger av utslippene, er også tatt mer på alvor i framvoksende land. I noen raskt voksende økonomier vil utslippene likevel sannsynligvis øke. Smogen som henger over mange av storbyene i sør, er et synlig tegn.

Redusert biologisk mangfold

Det biologiske mangfoldet omfatter hele mylderet av arter og varianter av planter, dyr og alle levende organismer samt deres leveområder. Dette mangfoldet påvirkes sterkt av klimaendringer, forurensning, overforbruk av arter og utbygging av infrastruktur. Gjennom alle tider oppstår og utvikler arter seg – og de dør ut. I de siste århundrene har menneskene for alvor påvirket disse naturlige prosessene. Globalt blir bestander mindre, og arter dør ut som følge av menneskelig aktivitet, og enda flere arter er truet av utryddelse. Denne reduksjonen gjør at vi risikerer å tape mulige kilder til matproduksjon og framstilling av medisin i framtiden. FNs miljøprogram melder om liten generell framgang i arbeidet for å bevare biomangfoldet. Ja, urovekkende nok melder de at presset mot biomangfoldet øker, og at mangfoldet fortsatt er i ferd med å reduseres. Og slik er situasjonen til tross for økt oppmerksomhet, flere avtaler og noe bedret finansiering av arbeidet for biomangfoldet.

Miljøfarlig avfall

500 milliarder plastposer som forbrukes årlig verden over, er både nyttige og miljøfarlige.

Produksjon og forbruk omdanner ressurser til avfall, og en stor del av dette hoper seg opp i økosystemer – med uoversiktlige virkninger for både mennesker (blant annet reproduksjonsevnen) og miljø. Data er ofte mangelfulle eller er utilstrekkelige når det gjelder omfanget av og virkningene av spredningen av miljøgifter. I mange land separeres ikke en gang giftig avfall fra vanlig husholdningsavfall. Med nær 250 000 forskjellige kjemiske produkter tilgjengelige på verdens markeder skal det mye til for å ha oversikt over stadig mer komplekse avfallsstrømmer! I de siste tiårene har en ny strøm av farlig avfall blitt en stor miljøutfordring – mellom 20 og 50 millioner tonn e-avfall (datamaskiner, mobiltelefoner med mer) som blant annet inneholder farlige tungmetaller som bly og kvikksølv.
Generelt har i-landene systemer som klarer å håndtere det meste av dette avfallet, men de fleste u-land har ikke det. Men fortidens synder forsvinner ikke av seg selv – bare i Europa, Russland og Nord­-Amerika finnes det to millioner større eller mindre områder som er forgiftet på grunn av avfall.

Det internasjonale avtaleverket har blitt bedre i seinere år, og også u-land har underskrevet internasjonale avtaler for avfallshåndtering, men har ofte utilstrekkelig evne til å håndtere problemene. Situasjonen blir ikke bedre av at deler av e-avfallet blir eksportert fra nord til sør. Og som så ofte ellers: Det er de fattigste i mange land som blir mest eksponert for problemene.
Både globalisering og urbanisering gjør at produksjon og forbruk skjer mer løsrevet fra hverandre. En mobiltelefon kan bli produsert i ett land eller én region, brukt i et annet land for så å bli avfallshåndtert i et tredje.

Ressursproblemer – vann

Den globale vannsituasjonen varierer, men den er blitt mer dyster når det gjelder tilgjengelighet til vann: Mer enn tre milliarder mennesker opplever en alvorlig trussel mot egen vannforsyning, især gjelder dette dem som er avhengige av grunnvann. Med mer befolkningsvekst, industrialisering og urbanisering vil situasjonen ventelig forverres. Samtidig er vannkvaliteten blitt generelt bedre; en større andel enn før har fått bedre vannkvalitet og tilgang til egnede sanitærforhold. Irrigasjonsteknologi i jordbruket er forbedret og har dermed bidratt til mer effektivt vannforbruk noen steder. Men denne forbedringen klarer ikke å holde tritt med de økte forbrukskravene.

Avskoging

Tempoet i avskogingen er noe redusert i seinere år, og i nord er det faktisk registrert en viss økning i skogdekket. Menneskers hogst av skog for å produsere landbruksvarer har lenge vært en sentral årsak til avskoging. Men nå ser vi at også at flere skogbranner – forårsaket av klimaendringer som gjør skogbunn tørrere og mer utsatt for brann – bidrar til avskoging. Nye virkningsfulle tiltak som blant annet REDD+-programmet kan synes å ha gitt en viss framgang i arbeidet for å motvirke avskoging i tropiske skoger og dermed bevare de økotjenestene som skogen står for.