Fagstoff

Strukturer utenfor cella – cellevegg, glykokalyks og flageller

Publisert: 30.10.2013, Oppdatert: 02.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Løkceller med tydelige kjerner og cellevegger

Selv om cellemembranen omslutter cella og avgrenser den fra omgivelsene, finnes det strukturer på utsiden av membranen på de fleste celler. Hos både planter, dyr, sopp og bakterier skiller cellene ut stoffer som danner beskyttende strukturer på utsiden av cellemembranene. Hvilke stoffer som avsettes på utsiden av cellemembranen, varierer etter celletype og organisme.

Mikroskopbilde av moseblad med tydelige kloroplaster.Moseceller med tydelige cellevegger. Moser mangler lignin i celleveggene og blir derfor aldri store. 

Sukkertare under vann.Hos alger er cellulose og pektinstoffer viktige bestanddeler av celleveggen, men i tillegg finnes ofte andre stoffer som er karakteristiske for arten. Mange brunalger inneholder store mengder alginat som utnyttes industrielt (se relasjoner/lenker til fakta og forsøk med alginat). 

Høstløv felles og bær modnes når pektin brytes ned om høsten. 

Rød sopp med glinsende hatt.Planter, sopp og de fleste bakterier har en cellevegg utenpå cellemembranen. Mikrofibrillene i celleveggen hos de fleste sopper består av kitin i stedet for cellulose, som vi finner hos planter. 

Tegning av to planteceller med kanal mellom.Plasmodesma. Transportveien gjennom plasmodesmata kalles symplast vei. 

Tegning av vevsstruktur  mellom celler og blodårer.Rommet mellom cellene er fylt med ekstracellulær matriks, som i all hovedsak består av vann, løste stoffer, proteinfibrer og polysakkarider. Transport av stoffer mellom blod og celler skjer ved diffusjon gjennom vevsvæsken, den ekstracellulære matriks med geléeaktig konsistens. 

 

Tverrsnitt av flagell med 9   1 par mikrotubili.Hos eukaryote celler er flageller og cilier bygget opp av mikrotubuli som er bundet sammen av proteinstrukturer. Hos prokaryoter er flageller og cilier enklere bygd.

Cellevegg i planter

Celleveggen beskytter cella, gir støtte til å holde planten oppreist og en fleksibel stivhet som hindrer at trær brekker ved kraftig vind. Celleveggen gir cellene fast form og sørger dermed for en stabil cellestruktur.
Plansje som viser hvordan cellolose er bygd opp.Cellulose: flere tusen glukosemolekyler bundet sammen i kjeder uten forgreininger. Disse er igjen buntet sammen i mikrofibriller. Drøvtyggere kan utnytte energien i for eksempel gress fordi bakterier i magen deres kan bryte ned bindingene i cellulose.Veggen hindrer at cellene tar opp så mye vann at de sprekker. Den beskytter også til en viss grad mot uttørking, UV-stråling og angrep fra sopp og bakterier.

Hver celle bruker en stor andel av energien sin på å produsere (syntetisere) celleveggstoffer. Celleveggen hos planter består av cellulose, hemicellulose, pektin og protein. Den kan også settes inn med lignin eller korkstoffer på et senere stadium.

Tverrsnitt av kvist med bark, ved og marg.Tverrsnitt av tofrøbladet stengel med årringer.Ved celledeling dannes først en tynn primærvegg. Når cella er utvokst, dannes en tykkere sekundærvegg på innsiden av primærveggen. Flere celletyper, blant annet vedrør, innleires etter hvert av lignin som gir styrke og motstår nedbrytning fra sopp. Lignin virker som betong i celleveggen, mens mikrofibriller av cellulose fungerer som armeringsjern.

Vann og oppløste stoffer kan bevege seg forholdsvis lett i cellevegger uten lignin. Dette har stor betydning for vanntransport mellom cellene.

Plasmodesmata

Plasmodesma er en liten åpning gjennom celleveggen fra en plantecelle til en annen. En plantecelle har flere plasmodesmata Modell av to planteceller med forbindelser gjennom celleveggen.Planteceller ligger med celleveggene inntil hverandre. Nabocellenes cytoplasma står i forbindelse med hverandre gjennom åpninger i celleveggen (plasmodesmata). Disse danner nyttige transportveier, men øker også faren for spredning av virus.som danner forbindelser til cytoplasma i nabocellene. Tynne cytoplasmatråder med endoplasmatisk nettverk (ER) går gjennom disse porene og forbinder naboceller slik at stofftransport og kommunikasjon kan foregå. Plasmodesmata stenges under vinterhvilen hos trær og rundt skadeområdet hvis plantevev skades.

Ekstracellulær matriks (ECM) og glykokalyks hos dyreceller

Dyreceller mangler cellevegg, men har et slimlag som dekker cellemembranen. Dette slimlaget (glykokalyks) gir mekanisk beskyttelse og fungerer som cellas fingeravtrykk.
Tegnet cellemembran med strukturer på overflaten. Slimlaget er rikt på karbohydrater som er bundet til proteiner (glykoproteiner) og lipider (glykolipider) som sitter på cellemembranens overflate. Celler som er av samme type, kan kjenne igjen hverandre på slimlaget og vite hvem de kan samarbeide med.

Immunsystemet bruker også glykokalyks til å identifisere kroppens egne celler, fremmede celler og egne celler som er infisert. Immunsystemet oppdager infiserte celler, fordi disse cellene presenterer fragmenter av inntrengeren på sin overflate.

Ekstracellulær matriks danner viktige strukturer i vevet rundt Langstrakt proteinmodell med mange farger. Glykoproteinet kollagen danner fibrer i den ekstracellulære matriksen.cellene. Det er et nettverk av fiberdannende proteiner som kollagen og elastin samt langstrakte kjeder av polysakkarider med geléaktig konsistens. Ekstracellulær matriks beskytter cellene og påvirker cellers utvikling og funksjon. Bindevev er spesielt rikt på ekstracellulær matriks.

Flageller og cilier

Bilde av en sædcelle og en alge med flagell.Flagellene hos sædceller og hos alger har samme struktur.Flageller (svingtråder) og cilier (flimmerhår) er bevegelige utbuktninger av cellemembranen. Når det er få (1–2) svingtråder med litt lengde, kaller vi dem flageller, mens mange korte flimmerhår kalles cilier.

I luftveiene hos pattedyr er epitelcellene (slimhuden) dekket med cilier som sørger for at slim og partikler beveger seg oppover. Eggledere hos pattedyr har flimmerhår som flytter eggcella fra egglederen mot livmoren. Ellers er det mange encellede alger og protozoer som har flageller som ligner sædcellenes hale.

Oppgaver