Fagstoff

Plastider – kloroplaster, kromoplaster og leukoplaster

Publisert: 02.10.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kloroplast

Plastidene er små avrundede organeller som er omgitt av en dobbel membran. De finnes bare i planteceller og mangler altså hos bakterier, sopp og dyr. Det er tre hovedtyper plastider: kloroplaster, leukoplaster og kromoplaster, men alle er utviklet fra proplastider som allerede finnes i eggcella. En type plastider kan omdannes til en annen type – som når grønne kloroplaster blir til røde kromoplaster i en moden tomat.

Plansje som viser utviklingsmulighetene til proplastider.Plastider. Proplastider reproduserer seg selv ved todeling (binær deling) og gir opphav til mange typer plastider. Alle plastider i en plante har samme genom (arvestoff).  

 

Tett bladverk gjennomlyst av solstråler.Kloroplaster finnes kun i fotosyntetiserende vev. En vanlig plantecelle inneholder 20–50 kloroplaster. Dette kan gi opptil 500 000 kloroplaster per kvadratmillimeter av et blad.    

Plantecellene skiller seg fra dyreceller ved at de har plastider, cellevegg og vakuoler.

 

Et mitokondrium og en kloroplast side om side.Både mitokondrier og kloroplaster produserer ATP, men de har ulike energikilder. Kloroplastene bruker lysenergi, mens mitokondriene må bruke kjemisk energi fra organiske molekyler som andre organismer har laget.   

 

Tegning av trverrsnitt gjennom et lauvblad.Snitt gjennom et blad. Kloroplastene er dynamiske. De kan danne utvekster som forbinder dem med andre kloroplaster, og bevege seg i cella ved hjelp av cytoskjelettet for å få gunstige lysforhold.  

 

 


Forsøk:

Fargelegg litt plantevev med jodløsning og studer stivelseskorn i mikroskop. Sammenlign for eksempel potet, eple og banan.


 

Høstfarger.   

 

Sidensvans spiser rognebær og admiralsommerfuglen suger nektar i fløyelsblomst.De gule, oransje og røde fargene som kromoplaster gir blomster, frukt og bær, virker tiltrekkende på dyr. Det er viktig for både pollinering og frøspredning. Fugler sprer frø, og insekter pollinerer mens de sanker mat.       

 

En grønn umoden tomat og to røde modne tomater.I de modne tomatene har kloroplastene blitt omdannet til kromoplaster.  

Plastider

Proplastider

Proplastidene overføres til neste generasjon med eggcellene. De deler seg og vokser med cella, men delingen opphører når plastiden er ferdig utviklet (spesialisert). Det er cellas plassering i planten som avgjør om proplastidene skal utvikle seg til kloroplaster, kromoplaster eller leukoplaster. Proplastidene er på størrelse med en mitokondrie. De kan lage proteiner selv fordi de inneholder eget DNA og egne ribosomer. De fleste proteinene i plastidene kommer allikevel utenfra.

Les om evolusjonsmessig opphav

Opphav

Tegning av hvordan man tror opprinnelsen til mitokondrier og kloroplaster var. Plastidene antas å ha utviklet seg fra prokaryoter som ble tatt inn i primitive forløpere til eukaryote celler. Plastidene har, som mitokondriene, egne ribosomer av bakterietypen, eget sirkulært DNA og formerer seg ved deling. Disse organellene står i en særstilling fordi de selv kan produsere en del proteiner fra eget DNA (se Endosymbioseteorien).

skjul

 

Kloroplaster

Det er i kloroplastene fotosyntesen foregår. Her blir energi fra lyset og karbondioksid fra lufta brukt til å danne ATP, oksygen og glukose. Det er pigmentene klorofyll og karotenoider som fanger opp energi fra lyset. For at denne energien skal lagres som ATP og glukose, trengs svært mange aktive proteiner og enzymer, blant annet enzymet rubisko, som kan binde CO2 fra lufta.
Tegning av kloroplast med grana, stroma og eget DNA.Kloroplast – struktur.Kloroplastene har to membransystemer. Et ytre membransystem av to membraner omslutter det væskefylte rommet stroma. Det indre membransystemet består av flate og brede membraner kalt thylakoidmembraner. Når disse thylakoidene er samlet som flate membransekker i en stabel, kalles de granum (flertall: grana).
Et grønt blad som sola skinner på. Stoffer som går inn og ut av bladet. Klorofyllet er en del av thylakoidmembranen. Her blir energien fra blått, fiolett og rødt lys omgjort til kjemisk energi i en biokjemisk prosess.

I stroma blir de energirike forbindelsene brukt til å binde CO2 fra lufta og til å bygge glukose. Glukosen blir lagret som stivelse og fungerer som et energilager.Reaksjonsligning: Karbondioksid + vann gir under påvirkning av lysenergi glukose og oksygen.Fotosyntese – reaksjonsligning. 

Leukoplaster

Leukoplaster (hvitkorn) er et samlenavn for fargeløse plastider. Leukoplaster som kan omdanne sukker til stivelse og lagre stivelse, kalles amyloplaster. De er spesielt vanlige i frø og røtter. Leukoplaster kan også være fylt med olje eller protein.
Jodfargede stivelseskorn. Foto. Amyloplaster i potet med jodfargede stivelseskorn.Hver amyloplast inneholder et eller flere stivelseskorn. Stivelseskornene har en artsavhengig karakteristisk form. Hos potet er de ovale, hos bygg, rug og hvete er de runde eller linseformede.

 

Kromoplaster

Mange oransje gulrøtter.Gulrot har kromoplaster som inneholder mye betakaroten.Kromoplaster (fargekorn) inneholder karotenoider (pigmenter) som gir gule, oransje og røde farger på blomster, frukt, bær, grønnsaker og røtter. Andre farger på planter skyldes anthocyaniner – vannløselige pigmenter som er oppløst i vakuolen. Rød farge på blomster og frukt kan skyldes kromoplaster eller anthocyaniner.

Plastidene kan endre rolle

Eksempler:

  • Planse som viser hvordan plastider kan endre seg. Når poteter utsettes for lys, blir hvite leukoplaster med stivelse omdannet til grønne kloroplaster.
  • Ved modning av appelsiner, tomater og bananer blir grønne kloroplaster til gule, oransje eller røde kromoplaster.
  • Etioplaster er plastider hos blomsterplanter som har spirt i mørket. Når planten får lys, vil etioplastene omformes til kloroplaster.
Oppgaver
Relatert innhold