Fagstoff

Cellekjerne, cytoplasma og cytoskjelett

Publisert: 18.09.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Cellekjerner.

Alle eukaryote celler har, med få unntak, én cellekjerne – en kommandosentral som forvalter all informasjonen som skal til for å danne og drifte hele organismen. Kjernen er omgitt av cytoplasmaet med alle organellene. Det er disse som gjennomfører prosessene som settes i gang av signaler fra cellekjernen. I cytoplasmaet finnes også flere typer proteinstrukturer. Disse fungerer som et dynamisk skjelett som gir styrke, form, transport og bevegelse.

Modell av dyrecelle som viser at plasmanettverket har kontakt med åpninger i kjernemembranen.Dyrecelle. Se kontakten mellom plasmanettverket og kjernen.   

Arvestoff – ordforklaringer (interaktiv).

 

Tegnet kromosom som er utbrettet.Hvis DNAet i cellekjernene våre (23 kromosompar) hadde vært utstrakt, ville det til sammen vært to meter langt. I kjernen er den tynne DNA-tråden så kompakt pakket rundt små proteinkuler at den likevel får plass.        

 

Tegning av cellekjerne med membranporer, ribosomer og nukleolus.Cellekjerne med nukleolus. Muskelceller kan ha flere cellekjerner, mens røde blodceller er kjerneløse.  

Cellekjernen

Cellekjernen er informasjonssenteret som styrer cellenes aktiviteter. Kjernen er omsluttet av en dobbel kjernemembran med porer som kontrollerer transporten inn og ut av kjernen. Rommet mellom membranene står i kontakt med det kornete plasmanettverket (ru ER).

Arvestoffet

Hver cellekjerne inneholder alt arvematerialet (DNAet) til hele organismen – organismens genom. DNA består at et fint nettverk av tynne tråder som kalles kromatinKromatin er kombinasjonen av DNA og proteiner (histoner) som utgjør innholdet i en cellekjerne. Ved celledeling er kromatinet pakket i tett struktur rundt histonene. Mellom celledelingene er deler av kromatinet løspakket slik at aktive gener enkelt kan transkriberes til mRNA. Kromatin tar lett til seg farge når mikroskoppreparat fargelegges.. Under celledeling pakkes kromatintrådene tett rundt små proteinkuler (histoner) og blir til kompakte kromosomer som er synlige i mikroskop. Antallet kromosomer og mengden DNA varierer mye fra art til art.

Proteinsyntesen. Illustrasjon.Transkripsjon (oversetting) fra DNA til mRNA. mRNA sendes ut til ribosomer i cytoplasmaet hvor "oppskriften" brukes til å lage proteiner. Når cella skal produsere et protein, må oppskriften komme fra DNAet. Cella lager da en enkeltrådet kopi av ett gen i form av RNA. Denne kopieringen fra DNA til RNA kalles transkripsjon. RNAet er lite nok til at det slipper gjennom kjernemembranen og ut til cytoplasmaet, mens "originalen" (DNAet) ligger trygt lagret inne i cellekjernen.

Nukleolus

Det finnes en eller flere nukleoli i kjernen. I nukleolus blir ribosomalt RNA (rRNA) dannet ut fra rRNA-gener som finnes her. Ribosomer består av rRNA og proteiner. Hos eukaryoter består ribosomene av to deler som fraktes ut av kjernen til cytoplasmaet, hvor delene settes sammen til ribosomer. Ribosomene er de organellene som driver proteinsyntese.

 

Mikrotubili i cytoplasmaet – et dynamisk cytoskjelett.

 

 

Cytoskjelett i bevegelse. Filmen er laget av bilder som er tatt hvert hundrede sekund. Utsnittet er 10 µm × 10 µm.   

 

Fluorecsent celle hvor cytoskjelettet vises tydelig.Cytoskjelett. Mikroskopbilde av en celle i fluoriserende lys. Kjernen er farget blå, mikrotubili er grønne, og aktinfibrene er røde.    

Cytoplasma – geléaktig væske med organeller

Mikroskopbilde av et hvitt blodlegeme.Makrofag med mange lysosomer i cytoplasmaet.Cytoplasmaet er en geléaktig væske som fyller rommet mellom cellemembranen og kjernen. Cytoplasmaet omfatter også alle organeller, slik som mitokondrier og ribosomer.

Væsken kalles cytosol og består for det meste av vann, oppløste mineraler (ioner) og næringsstoffer. Cytosol opptar omtrent halvparten av volumet i cella, og her foregår mange viktige oppbyggings- og nedbrytingsprosesser.

Cytoskjelett (celleskjelett)

Flimmerhår i bevegelse. Det er mikrotubili i cytoskjelettet som står for disse bevegelsene. Cytoplasmaet er spesielt rikt på proteiner som utgjør cytoskjelettet. Navnet skjelett kan gi inntrykk av en rigid struktur, men cytoskjelettet er elastisk og meget dynamisk og blir kontinuerlig bygget opp og brutt ned.

Cytoskjelettet hjelper cella til å holde på fasongen, gir mekanisk styrke og holder organellene på plass eller flytter dem. I tillegg deltar deler av skjelettet (og sentriolene) i splittingen av kromosomene under celledelingen.

Modell av proteinfiber i bevegelse.Modell av proteinfiber i bevegelse. Aktin og myosin – muskelbevegelser.Cytoskjellettet sørger også for at muskler kan trekke seg sammen og at makrofager kan bevege seg mot betennelsesstedet.

les mer

Celleskjelettet består av tre typer proteinfilamenter.
Farget mikroskopbilde som viser lange grønne fibre på blå bakgrunn.Mikrotubili – cytoskjelettMikrotubili danner transportveier inne i cella ved at såkalte motorproteiner fester seg til mikrotubulirørene og til elementene som skal fraktes. Intermediære filamenter gir styrke og har i hovedoppgave å motstå strekk. Aktinfilamenter, som utgjør den største delen av cytoskjelettet, er viktige for cellas form og bevegelse (blant annet muskelsammentrekninger).

skjul