Oppgave: Problem

Skoledemokratiet

Publisert: 04.09.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Skolen skal "fremme demokrati" heter det i Opplæringsloven. Men den er ingen øvingsbane for elevene på dette feltet. Skolen er ikke organisert som et demokrati, men mer som en bedrift der arbeiderne får medvirke i styre og stell. Elever, ansatte og foreldre har rett til å uttale seg om mangt og mye gjennom ulike utvalg og råd, men det er skoleledelsen som bestemmer i alle viktige saker.
Skoleledelsen har likevel anledning til å delegere ansvar, og mange rektorer gjør akkurat dette. Lærere får kanskje ta den endelige avgjørelsen om ordensreglene, elevene om skolekonsertene, osv. Kanskje er din skole ganske demokratisk når det kommer til stykket?

A. Undersøk din skole (Gruppeoppgave)

Finn svar på disse spørsmålene, og presenter dem for klassen i en film eller en presentasjon:

  • Hva sier opplæringsloven om skoledemokrati?
    (Du finner opplæringsloven på Lovdata.no)
  • Hva bestemmer elevrådet på skolen deres?
    (Spør for eksempel elevrådslederen og rektor)
  • Hva bestemmer lærerne på skolen deres?
    (Spør en lærer, kanskje han eller hun som er klubbleder i fagforeningen.)
  • Hvordan kan elevene øve seg på å delta i demokratiske prosesser på skolen deres?
  • Hva er deres mening om mulighetene for å lære demokrati på skolen?

Lag til slutt en liste over tiltak som kan gjøre skolen deres mer demokratisk. (Listen kan dere publisere i skoleavisen eller levere til rektor.)

B. Elever med full styring (Gruppeoppgave)

Forsøksgymnaset i Oslo var en videregående skole som ble nedlagt i 2004. Her var det elevene som styrte skolehverdagen. "Allmøtet" var skolens besluttende organ.
Finn informasjon om Forsøksgymnaset på nettet. Lag en presentasjon der dere viser hvordan denne skolen skilte seg fra dagens videregående skoler. Avslutt presentasjonen med en vurdering av hvordan skoler kan være "demokratiske øvingsbaner" for ungdom.

C. En praktisk øvelse

I det daglige er det læreren som har ansvar for undervisningen, men i denne øvelsen tar klassen ansvaret for en blokkdag/fordypningsdag/temadag. Denne planlegges på demokratisk vis der alle får komme til orde.

plan for temadag  
Slik kan dere gå fram:

1. AVTALE MED LÆRER

Gjør en avtale med en faglærer – for eksempel samfunnsfaglæreren – om at klassen får ansvar for undervisningen på en temadag. Klassen forplikter seg til at hele prosessen med planlegging og gjennomføring foregår på demokratisk vis.

2. FORBEREDE MØTE I GRUPPER

I forkant av temadagen settes det av en dobbelttime til planleggingsmøte. Til denne planleggingen stiller elevene godt forberedt. Dere har på forhånd i grupper laget ulike forslag til hva dere ønsker at klassen skal lære om på fagdagen, og hvordan dere ønsker at det gjennomføres.

3. PLANLEGGINGSMØTE

Planleggingsmøtet bør finne sted minst tre uker før temadagen: Her skal klassen diskutere seg fram til et studieopplegg for temadagen og dere skal utnevne ansvarlige for forberedelser. Læreren skal være til stede, men klassen bestemmer om han/hun skal være observatør eller ha anledning til å delta aktivt på møtet. Klassen utnevner ordstyrer, som leder diskusjonen etter vanlige møteregler. Det utnevnes også en sekretær, som sørger for å skrive ned de vedtakene som blir gjort.

De ulike gruppene legger fram sine forslag og argumenterer for dem. Etter dette starter debatten om hvilket forslag som er det beste. Etter debatten er det avstemming og det blir fattet et vedtak.

MEN det er klassens ansvar å finne fram til et opplegg som alle kan være tjent med – ikke bare uten videre velge det som har flest tilhengere. Temadagen skal være en god opplevelse for alle i klassen. Derfor vil det vedtatte opplegget sannsynligvis være "sydd sammen" av flere av de opprinnelige forslagene. Debatten skal være preget av at alle får komme til orde, og at vedtaket så sant det er mulig, blir enstemmig.

Nå har klassen vedtatt HVA de vil lære, og dette blir skrevet ned av sekretæren og lest opp slik at alle hører resultatet. Så er det tid for praktiske ideer om HVORDAN dette kan gjøres. I en idedugnad får alle legge fram sine ønsker og hva de selv kan bidra med. Noen kjenner kanskje en som kan holde et lite foredrag, eller de kan holde et selv? Noen vet om et sted man kan reise for å se? Hva kan læreren bidra med? Ordstyrer avslutter idedugnaden etter ca. et kvarter. Etter dette skal det avklares hvilke opplegg klassen ønsker å satse på og som er gjennomførbare. Kanskje må det små avstemminger til får å få dette i boks. Underveis blir det også bestemt hvem som skal gjøre hva i forkant av temadagen. Dessuten blir det bestemt hvordan alle skal forberede seg – det kan være fagstoff som alle skal ha gått gjennom, ting man skal ha med. (Penger til buss? Sko til å gå langt i?) o.s.v.

4. FORBEREDELSE TIL TEMADAG

Alle forbereder seg til temadag slik klassen har planlagt.

5. GJENNOMFØRING AV TEMADAG

Temadagen/fagdagen gjennomføres etter den planen som er lagt.

6. EVALUERING

Sett av en skoletime til evaluering kort tid etterpå. Læreren leder klassediskusjon:

  • Hva ble klassens utbytte av temadagen/fagdagen?
  • Hva fungerte og hva fungerte ikke? Hvorfor?
  • Hva lærte klassen om det å diskutere seg fram til et opplegg som skulle fungere for alle?
  • Hvordan lignet denne prosessen på en politisk prosess?
  • Hvordan kan klassen skaffe seg flere erfaringer med demokratiske prosesser?
Relatert innhold