Hopp til innhold

Fagstoff

Skolevalget

Før skolevalget møtes unge politikere til debatt og valgtorg ved landets videregående skoler. Kan skolevalget gi oss et hint om hvordan det går i kommunestyre- og fylkestingsvalget?
Prableen Kaur under skoledebatt på Oslo katedralskole. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Forutseende

Skolevalgene får ingen praktiske følger for hvem som styrer landet vårt. Men valgene kan ofte si noe om hvordan det går i det ordinære valget en uke senere.

– Elevenes stemmer samsvarer ganske godt med resten av befolkningens, selv om litt flere elever tradisjonelt sett har stemt på fløypartiene. Politikerne tørster etter å få resultatene fra skolevalget, sier stipendiat Julie Ane Ødegaard ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

I 2013 ble skoledebatten på Oslo katedralskole ledet av daværende elevrådsleder Henrik Berger Leirtun. Han sørget for at de snakkesalige debattantene holdt taletida, og på slutten av debatten åpnet han for spørsmål fra medelevene. Klima, skole, strafferammer, skatt, handel og stipend var blant temaene som kom opp. Kanskje er det de samme sakene som opptar dagens ungdom?

Politisk debatt

Skolevalgene er ment å skulle vekke den politiske interessen hos de unge. Valgene skal også lære elevene om den demokratiske prosessen, opplyser Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), som arrangerer skolevalgene. Skolevalgene er også ungdomspolitikernes store mulighet til å bli hørt og sett.

– Debattene er god trening. Blir du vant til dette, takler du også andre debatter. Det blir ofte høy temperatur, fortalte Sigmund Vefring fra Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU).

Lange tradisjoner

Flere skoler begynte å arrangere skolevalg tidlig på 1980-tallet. Men det var først i 1989 at valgene og resultatene ble samordnet nasjonalt. Siden den gang har det vært skolevalg i forbindelse med alle stortings- og lokalvalg.

– Etter andre verdenskrig ble det lagt vekt på å utdanne demokratiske borgere for å ivareta det demokratiske samfunnet. Norge er det eneste landet i verden med en slik nasjonal ramme rundt skolevalgene, sier Ødegaard ved UiB.

Men selv om målet med skolevalgene er å øke elevenes demokratiske kompetanse, finnes det ingen nasjonal læreplan for hva man egentlig vil oppnå, påpeker Ødegaard.

– Mine funn viser at skolevalgene lærer elevene at det er viktig å delta i valg, men ikke hvorfor. Men for valgdeltakelsen er det avgjørende at et valg oppfattes som noe mer enn å putte en lapp i en boks, sier hun.

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Siri Marte Kværnes. Rettighetshaver: NTB
Sist faglig oppdatert 13.08.2019

Læringsressurser

Valgstoff på NDLA