Aktualitet

Valgstoff på NDLA

Publisert: 21.08.2013, Oppdatert: 06.09.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

 

Valglogo  

 

Mandag 11. september er det stortingsvalg. I den forbindelse har vi organisert en del av ressursene slik at du lettere kan bruke dem i samfunnsfag. Her finner du stoff om storting og regjering, om forholdet mellom dem og om rollefordelingen. Vi har også gjort tilgjengelig stoff om blant annet politiske partier, valgordningen og stemmeretten.

Stortingsvalg i Norge

Valg av representanter til Stortinget avholdes hvert fjerde år, sist gang i 2013. Valgkretsene er fylkene, og antall stortingsrepresentanter ble i 2003 bestemt til 169 (§ 57). Av disse skal 150 være distriktsrepresentanter, mens 19 skal være utjevningsrepresentanter (§§ 57 og 59). Etter revisjonen i 2003 er antall representanter fra hvert valgdistrikt ikke lenger fastsatt i Grunnloven. § 57 fastsetter det totale antall representanter, men ikke hvor mange representanter som velges fra hver valgkrets (fylke). De 169 mandatene fordeles etter en beregning som foretas på bakgrunn av folketallet og arealet i valgdistriktene. Fordelingen revideres av Kommunal- og regionaldepartementet hvert åttende år, altså ved annethvert valg. Neste revisjon blir foran valget i 2021.

Oversikt

Parlamentarisme 

Regjeringsdannelsen skjer vanligvis etter et stortingsvalg. Kjernen i parlamentarismen er at regjeringen utgår fra Stortinget, og at Stortinget har tillit til det arbeidet som regjeringen gjør.

Regjeringen  

Etter et stortingsvalg er det formelt sett kongen som peker ut hvem som skal danne regjering. Han vil stort sett henvende seg til lederen for et parti som har gjort det bra ved valget.

Sametinget 

Samme dag som det blir holdt stortingsvalg, er det også sametingsvalg. Sametinget har et spesielt ansvar for å arbeide med saker som angår den samiske delen av befolkningen.

Hva styrer partiene etter? 

De politiske partiene har to typer programmer: prinsipprogrammer og valgprogrammer. Programmene forteller oss hva vi kan vente oss av partiet, både generelt og i spesielle saker.

Valgordningen 

I et demokrati kreves det at hver borger har en stemme. Men veier hver stemme likt ved valget til Stortinget? Svaret er nei, og årsakene finner vi i valgordningen.

Stemmeretten 

Kommer du til å bruke stemmeretten din når du blir 18 år? Bare halvparten av førstegangsvelgerne bruker den, og valgdeltakelsen har vært synkende de siste 30 årene.

Hvorfor skal jeg delta?  

Den styreformen vi har i Norge, kalles demokrati, eller folkestyre. Landet vårt skal styres av innbyggerne. Denne styringen skjer først og fremst ved at vi stemmer ved valg, og at vi kommer til orde gjennom offentlig debatt.

Hva står de politiske partiene for? 

De politiske partiene har viktige funksjoner i samfunnet vårt. Men hva står de for, og hva skiller dem?

Hvilket parti skal jeg stemme på? 

Når du skal velge parti å stemme på, tar du hensyn i to retninger: Du stemmer på det partiet som best ivaretar dine interesser, og som samtidig ivaretar fellesskapets interesser. En velger skal altså ikke bare tenke på seg selv, men også på samfunnet rundt seg og på miljøet.